Et kjærlighetsbrev til barnevakten til barna mine (du er savnet.)

Å, barnevakter. Hvordan elsker vi deg? La oss telle veiene. Vel, for det første er du alltid lysøyn, busket hale og klar til å henge med barna våre når vi er ved tauets ende fordi vi var oppe med dem 564 ganger – igjen! - natten før. Men det er selvfølgelig ikke det eneste vi foreldre - enten vi jobber heltid, deltid eller er hjemme - savner akkurat nå når alle er sosial distanserer og holder seg hjemme.

Vi savner glitterslimet du lager sammen med barna våre – noe som for å være ærlig ikke er en aktivitet vi er spesielt glad i. Virkelig, vi passer på nesten alt som involverer glitter, så hatten av for deg for å trosse noe så ... spre seg. Vi savner informasjonskapslene og de søte godbitene du baker, både supersunne (black bean brownies!) og superkreative (cookies laget av rester av Halloween-godteri!). Vi savner de søte kunstprosjektene du gjør med dem og den stille gleden som kommer av å gå inn i et hus og se søte ansikter med konsentrasjon midt i et hav av byggepapir, limstifter og piperensere.

Vi savner de søte bildene du sender i løpet av dagen eller når du finner noe på telefonen du har glemt og sender det på et senere tidspunkt. Vi savner etterskolens snacks du lager og skolefritidslekene du spiller. Vi savner den grenseløse energien du har med barna våre som, for å være ærlig, vi som foreldre bare er for slitne til å mønstre noen ganger.

Vi savner tie-dyeing-prosjektene (tie-dyeing!). Turene til bassenget og kaffebaren og biblioteket og praktisk talt hvor som helst fordi barna synes det er gøy å gå til steder med barnevakten. Vi savner leksehjelpen (herregud, leksehjelpen!). Vi savner potetstemplingen. Vennskapsarmbåndet lager. Å danse til morsomme sanger både vi og barna våre ellers ikke ville ha visst om fordi – visste du ikke det? – Barnevakter er mye kulere enn foreldre.

Men mer enn de morsomme prosjektene og aktivitetene, savner vi uttrykket i barnas ansikter når du går inn døren. Moro er her! Udelt oppmerksomhet kommer gjennom! En gående, snakkende inkarnasjon av alle tingene mamma og pappa ikke vil leke med oss ​​her i stua vår! Og vi savner den søte lettelsen vi foreldre får - enten vi skal på jobb eller på datekveld - å vite at barnet vårt er i omsorgen til noen som elsker og passer på dem som om de var en av deres egne. Ikke misforstå oss, vi elsker barnas besteforeldre og savner dem også, men la oss være ærlige her, det er i hovedsak besteforeldrenes jobb å skjemme bort barnebarna og sette sin egen spinn på ting. ("Ingen is etter middagen? Å, jeg har glemt det!") Vi savner å vite at når barna våre er hos barnevakten sin, tar barnevakten seg av alt som vi ville.

Spør en hvilken som helst forelder, og de vil fortelle deg:Å finne den riktige barnevakten er som slående gull. Ikke bare vil vi alle ha noen som er ansvarlige, smarte, snille, omsorgsfulle og kjærlige, vi vil ha noen som jibber med barna våre. Så når vi finner den spesielle personen, er det vanskelig å måtte si farvel – uansett kapasitet. Men det er spesielt tøft når det både er voldsomt brå og vi ikke er sikre på når vi vil se dem igjen. (Det er også vanskelig når, du vet, to foreldre er så heldige å jobbe hjemmefra … men har tre bøllete barn innen et steinkast fra alle Zoom-anrop.)

Jada, vi savner alle normalitet akkurat nå, men for mange foreldre – og dessuten mange barn – er barnevakter, barnepiker og omsorgspersoner normalitet. For noen er de et smilende ansikt de ser hver morgen. For andre, en stående kompis på lørdagskvelden som spiser pizza med dem, ser på film og legger dem kjærlig i seng. De er personen som alltid har tid til et puslespill, et spill gjemsel eller en hoppetaukonkurranse i oppkjørselen, fordi når det kommer til stykket, det viktigste de må gjøre når de er med barna … er å være sammen med barna.

Så, til alle barnevaktene, barnepikene og foreldrehjelperne der ute:Gjør ingen feil med det. Du er savnet. Enten du er deltid, heltid eller noe midt i mellom, er familielivet mye bedre – og mer glitrende – med deg i det.


  • Hodepine over lekser? Det er for vanskelig! har blitt ditt barns kamprop. Du kan ikke gjøre leksene til barnet ditt for ham, så hva kan du gjøre? Prøv disse tipsene fra det amerikanske utdanningsdepartementet. Kontakt læreren så snart du mistenk
  • Barn som kommer tilbake til skolen under COVID-19-pandemien, gjør sitt beste for å trene sosial distansering, bruke ansiktsmasker og for å holde seg hjemme hvis de har blitt utsatt for eller viser symptomer på viruset. Dessverre er det ikke alle fami
  • La oss høre det for pappaene. Enten de lærer barna å sykle, holder ut timevis med utkledde teselskaper med smårollingene eller navigerer på familieturen mens de har på seg de beste hvite joggeskoene, har fedre en spesiell plass i våre hjerter. Vi ka