• Babyer
• Familiedannelse
• Barn
• Generelt foreldreskap
• Nyfødte
• Tenåringer
• Småbarn
• Graviditet

Komponenter i god kommunikasjon

Her er elementene i god kommunikasjon å ha i mente når du forholder deg til barnet ditt i de midtre årene.

Lytteferdigheter

En essensiell del av kommunikasjonsutvekslingen med barnet ditt er å motta meldinger fra henne. De kan være verbale meldinger (spørsmål, forespørsler) eller ikke-verbale (handlinger eller ikke-handlinger). Å lytte er en lært ferdighet, og med innsats kan du bli bedre på det. I prosessen vil du sette et godt forbilde for barna dine, og de vil bli bedre lyttere også.

Aktiv lytning er den sentrale komponenten i kommunikasjon. Når du blir en aktiv lytter, forteller du barnet ditt at kommunikasjonskanalene er åpne. Du kjenner igjen at barnet ditt har et behov og/eller en ønsk om å dele sine følelser og tanker, og at du er mottagende.

Det finnes flere ferdigheter og teknikker involvert i aktiv lytning som vil redusere sannsynligheten for at du vil være dømmende eller kritisk, eller vil foreles eller forringje. Disse ferdighetene lar deg hjelpe barnet ditt med å komme i kontakt med hva hun virkelig føler og tenker, analysere det, og sette det i perspektiv så problemer ikke virker større enn de egentlig er. Det vil også bygge et bånd mellom deg og unge din, og gjøre henne mer mottagende for det som er på din hjerne.

For å bli en aktiv lytter:

• Avsett tid til å lytte. Blokker ut forstyrrelser så mye som mulig. For å høre og forstå hva barnet ditt har å si, må du ville gjøre det, og ville hjelpe barnet ditt med eventuelle bekymringer hun har akkurat nå. Noen foreldre og barn finner at de kan kommunisere best nettopp før sovetid eller når de deler en kveldsnack.
• Sett fra deg dine egne tanker og synspunkter, og plasser deg i en holdning for å motta informasjon fra unge din. Gi henne din fulle oppmerksomhet, og prøv å sette deg i hennes plass så du kan bedre forstå hva hun opplever. La henne føle at du verdsetter tankene hennes og anser dem viktige, og at du er sensitiv til hennes synspunkt.
• Lytt til, oppsummer, og gjenta tilbake til barnet ditt meldingen du hører. Dette kalles reflekterende lytning. Når passende, si nøyaktig hva du tror hun prøver å si. Ikkje bare gjenta det du hører, men gå under overflaten til hva unge din kan tenke og føle. Husk, de talte ordene er kanskje ikke det sanne eller komplette budskapet. De underliggende budskapene kan inkludere følelsene, fryktene, og bekymringene til unge din. Tildel disse følelsene et navn eller etikett («Det høres ut som om du er redd... trist... sint... glad»).
• Hold øyekontakt mens barnet ditt snakker. Vis ditt interresse ved å nikke med hodet og av og til sette inn «dør-åpnere» eller ikke-engasjerende svar som «Ja... jeg ser... Å... Hva med det.» Oppmuntre henne til å fortsette å snakke. Selv om disse kan virke som passive svar, er de en viktig del av kommunikasjonen.
• Aksepter og vis respekt for det barnet ditt uttrykker, selv om det ikke samsvarer med dine egne ideer og forventninger. Du kan gjøre dette ved å gi oppmerksomhet til hva unge din kommuniserer, mens du ikke kritiserer, dømmer, eller avbryter.
• Skap muligheter for barnet ditt til å løse problemene hun kan stå overfor. Oppmuntre og veilede henne. Be henne om å kaste ideer mot deg, som til slutt kan foreslå løsninger på problemene.

  Når foreldre er aktive lyttere, kan andre beskrive dem som having god intuisjon og som å være «stemt inn» på barna sine. Prosessen med aktiv lytning vil hjelpe barnet ditt med å forstå følelsene sine og være mindre redd for de negative. Det vil bygge broer og skape varme mellom deg og barnet ditt. Det vil også hjelpe henne med å løse sine egne problemer og få mer kontroll over atferd og følelser. Og hvis barnet ditt ser deg som en aktiv lytter, vil det gjøre henne mer villig til å lytte til deg og til andre.

  Du kan overvåke hvor aktivt du lytter ved å se etter signaler at du ikke lytter godt. Hvis du finner deg selv kjenne kjedsomhet av samtalen, distraherte, ser deg rundt eller bort, eller føler deg hastet, eller hvis du føler at du sløser tid, lytter du ikke aktivt.

  Selv når du tror du og barnet ditt gjør en god jobb med å lytte og kommunisere, er det en god idé å teste det intrykket av og til. Du kan be henne om å gjenta så godt hun kan hva du har prøvd å si – enten ordene eller følelsene. På samme måte, bør du prøve å oppsummere og gjenta det du hørte henne si.

  Snakketeknikker

  Mens du snakker med barnet ditt, bør du prøve å gjøre det til en positiv dialog, snarere enn å pålegge dom eller skylde. Det betyr vanligvis å velge «jeg»-meldinger snarere enn «du»-meldinger, spesielt når man prøver å endre eller oppmuntre visst atferd.

  «Jeg»-meldinger er utsagn som «Jeg har virkelig vanskelig for å finne ting på skrivebordet mitt når det ikke har blitt ryddet opp av den siste som brukte det.» «Jeg trenger mer ro når jeg prøver å lese.» «Siden jeg er så trøtt, vil jeg gjerne ha litt hjelp med å rydde opp middagsvasken.»

  Disse «jeg»-utsagnene kommuniserer effekten av barnets atferd eller handlinger på forelderen. Men de er mindre truende for et barn enn «du»-meldinger, selv om de fortsatt formidler en ærlig følelse eller melding. De kommuniserer også nettopp hvordan barnets atferd påvirker foreldrene sine og oppmuntrer henne til å ta ansvar for å rydde opp pappas skrivebord eller hjelpe til å rydde kjøkkenet. De kommuniserer tillit – viser foreldrenes villighet til å uttrykke sine egne følelser og deres tro på at barnet sitt vil reagere på en positiv, ansvarlig måte.

  I motsetning, er «du»-meldinger utsagn som «Du bør aldri gjøre det.» «Du gjør meg så sint.» «Hvorfor passer du ikke på?» Disse meldingene er mer barnfokuserte og er mer sannsynlige til å skape en kamp mellom deg og unge din, sette et barn på defensiv, oppmuntre personlige motargumenter, og demotivere effektiv kommunikasjon.

  Enda verre er «nedsettende» meldinger som dømmer eller kritiserer en ung. De kan involvere kaltenavn, spot, eller forlegenhet for barnet. Disse meldingene kan ha en alvorlig negativ innvirkning på unge og på selvfølelsen deres. Hvis du kommuniserer budskapet at barnet ditt er dårlig, dum, uomsorgsfull, en skuffelse, eller en fiasko, er det sannsynlig hvordan hun vil oppfatte seg selv, ikke bare i barndommen sin men i mange år etterpå.

  Med «jeg»-utsagn, likevel, får barn budskapet i et mer positivt lys. De sier ofte ting som «Jeg visste ikke at støy jeg laget forstyrret deg.» Eller «Jeg er glad du sa at du var så trøtt. Jeg skal hjelpe deg med en ekstra oppgave eller to.» Barn tar ofte på seg mer ansvarlige roller hvis de blir gjort oppmerksomme på situasjonen og andres følelser og behov, og ikke blir «nedsatt» i prosessen.

  Selvfølgelig, selv med «jeg»-meldinger er du ikke garantert suksess. Barn kan ignorere meldingen, spesielt når du starter å bruke «jeg»-utsagn. Hvis dette skjer, gjenta din «jeg»-melding, kanskje si det på en annen måte og med større intensitet. Vær villig til å si noe som «Dette er hvordan jeg føler meg, og jeg setter ikke pris på å få mine følelser ignorert.»

  Hvis du har vist deg konsekvent mottagende for og respektfull overfor barnet ditt følelser og tanker, vil hun sannsynligvis være mer responsiv til dine egne «jeg»-utsagn. Gi det litt tid. Barn i de midtre årene fanger opp ganske raskt.

  Også, mens du kommuniserer med unge din, vær sensitiv til stemnetonen din. Den bør være konsistent med meldingen din. Ikkje la følelsene dine forvirre meldingen du prøver å formidle.

  Vær så konsekvent som mulig med alle barna dine. Du bør ha samme kommunikasjons tilnærming og stil med hvert barn, selv om de unike aspektene ved hvert forhold og hvert barns temperament kan kreve endringer. Ikkje virk som om du spiller favoritter eller er mer aksepterende av en ung enn en annen.