Høy-stake testing: Er det rettferdig mot elever?

Én sjanse til suksess

Høy-stake testing: Er det rettferdig mot elever?

USAs representanthus har nettopp vedtatt et lovforslag som krever at stater gir matte- og lesetester til elever i klassetrin 3 til 8 hvert år, og holder ansvarlige de skolene som ikke klarer å gjøre forbedringer. Noen stater tar allerede avgjørelser om finansiering til enkelt skoler, lærers og rektors lønninger, og til og med akkreditering av skoler basert på testresultater. Halvparten av alle stater har enten på plass eller er i ferd med å innføre kravet om at videregåendeelever må bestå en test for å ta eksamen.

Er det rettferdig mot elever når store avgjørelser – som påvirker ikke bare utdanningen deres men i noen tilfeller deres fremtid – baseres på resultatet av en enkelt test? Ifølge National Center for Research and Evaluation, kan en elev som tar en standardisert test en andre gang ha bare 30-50 prosent sjanse for å score innenfor 5 poeng av sin initiale score. Faktisk kan en scoreendring på opptil 10 poeng være helt tilskrivbar testen. Andre faktorer som kan påvirke en testscore inkluderer om barnet mottar klare instruksjoner, følger disse nøye, tar testen på alvor, og er komfortabel med å ta tester.

I verden utenfor K-12 utdanning, tas store avgjørelser rutinevis basert på mer enn én type vurdering, sier John Merrow, forfatter av Choosing Excellence: Good Enough Schools Are Not Good Enough. En lege ville for eksempel ikke operere en pasient basert på resultatet av en enkelt test. I stedet ville legen ta en andre måling og se etter andre indikatorer. Lignende, baserer kollegeopptakskontorer aldri sine avgjørelser utelukkende på testscorer. «Du kommer ikke inn på Harvard fordi du fikk 1600 på din SAT,» forklarer Merrow. «De bruker flere mål, likevel er vi villige til å ta et enkelt mål og si at dette bestemmer om en elev går på åttende klasse eller tar eksamen fra videregående skole.»

Peter Sacks, forfatter av Standardized Minds: The High Price of America's Testing Culture and What We Can Do About It, anbefaler «prestasjonvurderinger» ment til å reflektere virkelige situasjoner, som kan inkludere mer åpne testspørsmål, porteføljer, essays, presentasjoner, utstillinger, og store prosjekter utført over en periode. Sammenlignet med standardiserte tester, sier Sacks at disse typer vurderinger ville gi et mer nøyaktig mål på elevprestasjoner.

Gary Orfield, utdanningsprofessor ved Harvard Graduate School of Education og Kennedy School of Government, foreslår et sett med alternative vurderinger som kan brukes sammen med standardiserte tester. Disse vurderingene ville reflektere ulike læringsstiler hos elever, gi tidlig tilbakemelding, adressere pensum som faktisk undervises i klasserommet, og bli utviklet i samarbeid med lærere.

Tapet og skaden

Etterhvert som presset øker for elever og skoler for å prestere bra på standardiserte tester, justerer lærere pensumene sine til å passe innholdet og formatet på testene. I Education Week sin spesialrapport, «Quality Counts 2001,» sa 66 prosent av lærere som ble spurt at de må konsentrere seg «for mye» om det som testes på bekostning av andre fag. Det er også utbredt bekymring for at fag som billedkunst og kroppsøving vil bli droppet helt fordi lærere ikke har tid til å undervise i fag som ikke dukker opp på testen.

Maggie Hagan, lærer ved Garfield Elementary School i Youngstown, OH, sier at «undervisning for testen» vektlegger memoritering på bekostning av mer komplekse ferdigheter, som problemløsning. «Disse testene har overskyet mulighetene for lærere til å engasjere elevene våre i meningsfulle aktiviteter og prosjekter,» forklarer Hagan. «Pensum blir innsnevret for å tilpasse innholdet på testen.»

Mange kritiker mener at høy-stake tester er urettferdige og ofte skadelige for de mest sårbare elevene: barn av farge, de med spesielle behov, og de fra lavinntektshjem. Monty Neill av FairTest – en organisasjon imot høy-stake testing – mener at minoritetselever og elever fra lavinntektshjem typisk har lavere testscorer fordi de sjelden får samme utdanning som barn fra mer velstående familier. Neill mener at tester kan gjøre antagelser om en barns bakgrunn og sosiale kunnskap, ofte til fordel for bakgrunnen og erfaringene til hvite, mellomklassens elever.

Til støtte for dette synet, har Peter Sacks funnet at den beste indikatoren på hvordan en elev vil prestere på en standardisert test er hans eller hennes foreldres inntekt og utdanningsnivå. I lys av korrelasjonen mellom testscorer og sosioøkonomisk status, skriver Sacks, «skoler i fattige nabolag bærer den største byrden av offentlig og offisiell press for å heve testscorer.»

Mary Bostrom, lærer ved John Muir Elementary School i Madison, WI, var lettet da statslovgivere avskaffet en omfatende høy-stake testing-politikk. «Jeg har problemer med politikere som aldri har vært i et klasserom, som lager disse politikkene for barn,» sier Bostrom. «Barn (som) har testangst, og barn som er på lav ende akademisk, er de som ville slite. (De ville) bli demotivert, og vi ville sannsynligvis se flere av dem gå av skolen.»

I linje med Bostroms bekymring, fant forskere fra National Board on Educational Testing and Public Policy (NBETPP) at i 1986, ni av de ti statene med høyeste frafallrater brukte høy-stake testing, mens ingen av de ti statene med laveste frafallrater brukte høy-stake tester.

Som svar på økningen i høy-stake testing, tar flere organisasjoner en kritisk stilling. I de siste årene har resolusjoner og politiske uttalelser blitt vedtatt av, bl.a., American Educational Research Association, National Council for the Teachers of English, National Education Association, National Council for the Teachers of Mathematics, og National PTA. I en uttalelse fra januar 2001, gjorde Paul Houston, direktør for American Association of School Administrators, organisasjonens stilling til farene med høy-stake testing tydelig. «Bare på Vil du bli millionær? kan folkstige til toppen ved memoritering og svar på flervalgs-spørsmål. Det endelige svaret på å forbedre utdanning er mer enn å memorisere fakta for en flervalgs-test. Barn i dag trenger kritisk tenkning, kreativitet, utholdenhet, og integritet – egenskaper som ikke måles på en standardisert test.» Kilde: I samarbeid med National PTA. Tilpasset fra «High-Stakes Testing» i National PTAs Our Children magasin.

Previous:

Next: