Hjertet og sirkulasjonssystemet

Hva gjør hjertet?

Hjertet er en pumpe, som vanligvis slår ca 60 til 100 ganger per minutt. Med hvert hjerte slag, sender hjertet blod gjennom hele kroppene våre, og bærer oksygen til hver celle. Etter å ha levert oksygenen, returnerer blodet til hjertet. Hjertet sender så blodet til lungene for å plukke opp mer oksygen. Denne syklusen gjentas om og om igjen.

Hva gjør sirkulasjonssystemet?

Sirkulasjonssystemet består av blodkår som bærer blod bort fra og mot hjertet. Arterier bærer blod bort fra hjertet og venner bærer blod tilbake til hjertet.

Sirkulasjonssystemet bærer oksygen, næringsstoffer, og til celler, og fjerner avfallsprodukter, som karbondioksid. Disse veiene reiser i én retning bare, for å holde ting gående der de skal.

Hva er delene av hjertet?

Hjertet har fire kamre – to på toppen og to på bunnen:

  • De to nederste kamrene er høyre ventrikkel og venstre ventrikkel. Disse pumper blod ut av hjertet. En vegg kalt interventrikulært septum er mellom de to ventrikklene.
  • De to øverste kamrene er høyre atrium og venstre atrium. De mottar blodet som går inn i hjertet. En vegg kalt interatrialt septum er mellom atriene.

Atriene er skilt fra ventrikklene av atrioventrikulære ventiler:

  • Trikuspidalklappen skiller høyre atrium fra høyre ventrikkel.
  • Mitralklappen skiller venstre atrium fra venstre ventrikkel.

To ventiler skiller også ventrikklene fra de store blodkårene som bærer blod som forlater hjertet:

  • Pulmonalklappen er mellom høyre ventrikkel og lungarterien, som bærer blod til lungene.
  • Aortaklappen er mellom venstre ventrikkel og aorta, som bærer blod til kroppen.

Hva er delene av sirkulasjonssystemet?

To baner går fra hjertet:

  • Den lungesirkulasjonen er en kort løkke fra hjertet til lungene og tilbake igjen.
  • Den systemiske sirkulasjonen bærer blod fra hjertet til alle de andre delene av kroppen og tilbake igjen.

I lungesirkulasjonen:

  • Lungarterien er en stor artère som kommer fra hjertet. Den splittes i to hovedgrener, og bringer blod fra hjertet til lungene. Ved lungene plukker blodet opp oksygen og slipper karbondioksid. Blodet returnerer så til hjertet gjennom lungvenene.

I systemisk sirkulasjon:

  • Neste, blod som returnerer til hjertet har plukket opp mye oksygen fra lungene. Så det kan nå gå ut til kroppen. Aortaen er en stor artère som forlater hjertet og bærer dette oksygenrike blodet. Grene av aortaen sender blod til hjertets muskler, samt alle andre deler av kroppen. Som et tre, blir grenene mindre og mindre jo lenger unna fra aortaen de kommer.

    Ved hver kroppsdel, et nettverk av små blodkår kalt kapillærer kobler de veldig små artæregrener til veldig små vener. Kapillærene har veldy tynde vegger, og gjennom dem leveres næringsstoffer og oksygen til cellene. Avfallsprodukter bringes inn i kapillærene.

    Kapillærer leder så inn i små vener. Små vener leder til større og større vener mens blodet nærmer seg hjertet. Ventiler i venene holder blodet flytende i riktig retning. To store vener som leder inn i hjertet er den øvre og nedre venekroken. (Termene øvre og nedre betyr ikke at en vene er bedre enn den andre, men at de er beliggende over og under hjertet.)

    En gang blodet er tilbake i hjertet, må det gå inn i lungesirkulasjonen igjen og gå tilbake til lungene for å slippe karbondioksid og plukke opp mer oksygen.

Hvordan slår hjertet?

Hjertet får meldinger fra kroppen som forteller det når det skal pumpe mer eller mindre blod avhengig av et persons behov. For eksempel, når du sover, pumper det bare nok for å dekke de lavere mengder oksygen som trengs av kroppen din i hvile. Men når du trener, pumper hjertet raskere så musklene dine får mer oksygen og kan jobbe harder.

Hvordan hjertet slår kontrolleres av et system av elektriske signaler i hjertet. Sinus (eller sinoatriale) node er et lite område av vev i veggen av høyre atrium. Den sender ut et elektrisk signal for å starte kontraksjonen (pumpe) av hjertemuskelen. Denne noden kalles hjertets pacemaker fordi den setter takten for hjerterytmen og får resten av hjertet til å kontrahere i sin rytme.

Disse elektriske impulsene får atriene til å kontrahere først. Deretter reiser impulsene ned til atrioventrikulær (eller AV) node, som fungerer som en slags reléstasjon. Herfra reiser det elektriske signalet gjennom høyre og venstre ventrikkel, og får dem til å kontrahere.

Et fullstendig hjerte slag består av to faser:

  1. Den første fasen kalles systole (uttales: SISS-tuh-lee). Dette er når ventrikklene kontraherer og pumper blod inn i aorta og lungarterien. Under systole lukkes atrioventrikulære ventiler, og skaper den første lyden (lub) av et hjerte slag. Når atrioventrikulære ventiler lukkes, holder det blodet fra å gå tilbake opp i atriene. I denne tiden er aorta- og lungaklappene åpne for å tillate blod inn i aorta og lungarterien. Når ventrikklene slutter å kontrahere, lukkes aorta- og lungaklappene for å forhindre blod fra å flyte tilbake inn i ventrikklene. Disse klappene som lukkes er det som skaper den andre lyden (dub) av et hjerte slag.
  2. Den andre fasen kalles diastole (uttales: die-AS-tuh-lee). Dette er når atrioventrikulære ventiler åpnes og ventrikklene avslapper. Dette lar ventrikklene fylles med blod fra atriene, og gjøre seg klar for neste hjerte slag.

Hvordan kan jeg hjelpe til å holde hjertet mitt friskt?

For å hjelpe til å holde hjertet ditt friskt:

  • Få nok motion.
  • Spis en næringsrik kosthold.
  • Nå og behold en sunn vekt.
  • Hvis du røyker, slutt.
  • Gå på faste medisinske sjekker.
  • Fortell legen om eventuell familiekrønike av hjerteproblemer.

Si til legen hvis du har brystsmerter, pusteproblemer, svimmelhet eller svimeanfall; eller hvis du føler at hjertet ditt noen ganger går veldig fort eller hopper over et slag.

Previous:

Next: