• babyer
• Bygge en familie
• barn
• Generelt Foreldre
• nyfødte
• tenåringer
• småbarn
• graviditet

Gjør elevene klare til å lære

Forberedelse av den tidlige hjernen

Gjør elevene klare til å lære Brukt til FEN av Foreningen for tilsyn og læreplanutvikling

Lærere klager kontinuerlig over at elevene ikke er klare til å lære. De møter opp på skolen underernærte eller underernærte, sinte eller apatiske, stresset, truet og søvnig. Dette gjør naturligvis rollene til både lærer og elev mye vanskeligere. Denne artikkelen tar for seg hvordan lærere og foreldre bedre kan forberede barnas sinn og hjerner til skolen.

Selv om forskning viser at skoleberedskap faktisk begynner ved unnfangelsen, vil vi først konsentrere oss om de kritiske første månedene og årene etter fødselen. Vi forstår nå at de første 48 månedene av livet er avgjørende for hjernens utvikling. Mens forskere alltid har visst at spedbarnsutvikling var viktig, visste de aldri hvor viktig det var. Wayne State nevrobiolog Harry Chugani sier opplevelsene fra det første året "kan fullstendig endre måten en person viser seg på."

Hjernen tilpasser seg bokstavelig talt til din spesielle livsstil fra den dagen du blir født. Det er en tid med enorm selektiv mottakelighet. Spørsmålet er:"For hva tilpasser du hjernen din?" For lærere er spørsmålet enda mer påpekt:​​"Nøyaktig hvilke talenter, evner og erfaringer blir elevene utsatt for, og på den annen side, hva går de glipp av?"

Patricia Kuhl fra University of Washington sier at i det første året utvikler spedbarn et perseptuelt kart over responsive nevroner i den auditive cortex. Dette kartet er dannet ved å høre tidlige lyder, og aksenter og orduttale er en stor del av det. Disse fonemene varsler spedbarn om de spesielle bøyningene som en spansk rullet "r" eller et skarpt japansk "Hei!" Som et resultat dedikerer hjernen spesielle nevroner for å være mottakelige for de spesielle lydene.

Dette utviklingskartet er så tilpasset husholdningen at barn er "funksjonelt døve" for lyder utenfor hjemmemiljøet. Jo større tidlig ordforråd barn blir utsatt for, jo bedre.

Barn må også få tidlig eksponering for et bredt utvalg av gjenstander og spill. Nevrobiologer forteller oss at mye av synet vårt utvikler seg i det første året, spesielt i løpet av de første fire til seks månedene, med en stor vekstspurt i en alder av to til fire måneder. (Dette vinduet er mye tidligere enn tidligere studier antydet.) Med mer enn 30 distinkte visuelle områder i hjernen, inkludert farge, bevegelse, fargetone og dybde, må det voksende spedbarnet få en rekke stimulerende input, inkludert mye trening på å håndtere gjenstander og lære deres former, vekt og bevegelse.

Tidlige tenkningsferdigheter Brukt til FEN av Foreningen for tilsyn og læreplanutvikling

Av Eric Jensen

Hjernen er helt klar for å tenke gjennom taktil læring allerede i ni måneder. Cortex er ikke ferdig utviklet ennå, men lillehjernen er klar. Dette blomkålformede organet bakerst i hjernen jobber overtid hos spedbarn. Overraskende nok forstår de fleste spedbarn allerede grunnleggende telleprinsipper og enkel fysikk før de er ett år. Nevrale kretser for matematikk og logikk er klare for å "plante frøene" i denne alderen. Foreldre som utforsker disse mulighetene legger grunnlaget for langsiktig suksess i skolen.

Dessuten vil spedbarn hvis foreldre snakker med dem oftere og bruker større, «voksne» ord, utvikle bedre språkferdigheter, sier Janellen Huttenlocher ved University of Chicago. "I løpet av denne tiden er det et stort vokabular å tilegne seg." Denne avgjørende tiden legger veien for leseferdigheter senere.

Å utvikle leseferdigheter er en annen historie. Selv om babyer kan lære å se, peke på og si et ord, er det liten mening før de har tilstrekkelig livserfaring til å matche ord og erfaring. Studier tyder på at babyer lytter til ord selv om de ennå ikke kan snakke. Alle ordene, forstått eller ikke, bidrar til utviklingen av syntaks, vokabular og mening. Det antas at denne tiden er avgjørende for språkutviklingen. Overraskende nok er det ingen absolutt tidsplan for å lære å lese. Forskjeller på tre år er normalt. Noen barn vil være klare til å lese ved fire år; andre, akkurat som normalt, vil være klare ved syv eller ti år. Barnet som leser klokken syv er kanskje ikke "utviklingsmessig forsinket" slik mange har diagnostisert.

Spise for å lære Brukt til FEN av Foreningen for tilsyn og læreplanutvikling

Av Eric Jensen

Mange skolematserveringsprogrammer ble designet for bein- og muskelvekst, ikke hjernens læringskrav. Det kan være en mellomting. Mat må tilføre de næringsstoffene som er nødvendige for læring, og de kritiske næringsstoffene inkluderer proteiner, grønnsaker, komplekse karbohydrater og sukker. Hjernen trenger også et bredt spekter av sporstoffer som bor, selen, vanadium og kalium.

I følge en rapport fra National Research Council spiser amerikanere for mye fett, protein og enkle karbohydrater. De spiser for lite frukt, grønnsaker og komplekse karbohydrater. Selv med føderalt finansierte frokostprogrammer, får mange barn fortsatt bare enkle karbohydrater. Det er utilstrekkelig for grunnleggende, mye mindre optimal læring og hukommelse. I tillegg har mange barn matallergi (oftest mot meieriprodukter) som kan forårsake atferds- og læringsproblemer.

Er spesifikk mat spesielt bra for hjernen? Det er mange, men barn får sjelden nok av dem. De inkluderer grønne grønne grønnsaker, laks, nøtter, magert kjøtt og frisk frukt. Andre bevis indikerer at vitamin- og mineraltilskudd kan øke læring, hukommelse og intelligens.

Drikk for å lære Brukt til FEN av Foreningen for tilsyn og læreplanutvikling

Av Eric Jensen

Dehydrering er et vanlig problem som er knyttet til dårlig læring. For å være på sitt beste trenger elevene vann. Når vi er tørste, er det fordi det er et fall i vanninnholdet i blodet. Når vannprosenten i blodet synker, er saltkonsentrasjonen i blodet høyere. Høyere saltnivåer øker frigjøringen av væske fra cellene til blodet. Det øker blodtrykket og stresset. Stressforskere fant at innen fem minutter etter å ha drukket vann, er det en markant nedgang i kortikoider og ACTH, to hormoner assosiert med forhøyet stress. I tillegg, hvis vann er tilgjengelig i læringsmiljøet, er den typiske hormonresponsen på stress (forhøyede nivåer av kortikoider) "markant redusert eller fraværende." Disse studiene antyder en sterk rolle for vann i å holde elevenes stressnivåer i sjakk.

Fordi hjernen består av en høyere prosentandel vann enn noe annet organ, tar dehydrering raskt en toll. Det er tap av oppmerksomhet, og sløvhet setter inn. Dehydrering betyr at mange barn trenger mer vann, oftere. Brus, juice, kaffe eller te er vanndrivende midler som ikke hjelper mye. Lærere bør oppmuntre elevene til å drikke vann hele dagen. Foreldre som vet dette kan foreslå at barna deres bruker vann som den primære tørstedrikken.

Praktiske forslag Brukt til FEN av Foreningen for tilsyn og læreplanutvikling

Av Eric Jensen

Denne saken er så viktig at vi ikke har råd til å la være å gjøre noe. Vi kan samarbeide med elever, ansatte og samfunnet for å sikre at elevenes sinn og hjerner er klare for skolen.

Fordi vi allerede påvirker dem på mange andre måter, la oss begynne med studenter. Vi kan snakke med dem om ernæring og hva som stimulerer til å tenke, lære og huske bedre. Vi kan be dem om å gjøre prosjekter om ernæring for å forske på effekten av ulike matvarer. Vi kan be dem om å føre en privat dagbok slik at de kan begynne å koble det de spiser med hvordan de har det og gjør på skolen. Gjesteforelesere kan gi noe nytt eller troverdighet om emnet. Kanskje, viktigst av alt, lærere og foreldre kan være et forbilde for god "spise for å lære" ernæring.

På personalnivå kan vi påvirke hva som serveres til skolefrokost eller lunsj. Vi kan endre det som legges i automatene. Vi kan gi informasjon til distriktskontoret om ernæring for læring. På skolens åpent hus kan vi tilby foreldre en tale og utdeling om «Spise for å lære». Vi kan også påvirke distriktskontoret dersom skolens starttidspunkt må endres. Mange skoler rundt om i landet har allerede gjort dette med hell.

Til slutt bør vi engasjere både skole- og samfunnsressurser for å utdanne foreldre om hvordan de kan gjøre barna klare til skolen. Mange foreldre har rett og slett ikke tilgang til informasjon, eller de tror de allerede vet det. Opprett allianser med lokale sykehus, handelskammeret eller lokale bedrifter for å få ordet. Forbered flyers og gi foreldre gratis økter om fordelene ved å gjøre barna klare til å lære. Snakk med dem om motorisk utvikling, crawling og hvordan det påvirker lese- og skriveferdighetene. Oppmuntre dem til å snakke mer, spille musikk og løse flere problemer. Del med dem effekten av TV og noen brukervennlige alternativer.

Samarbeid Brukt til FEN av Foreningen for tilsyn og læreplanutvikling

Av Eric Jensen

Det er vanlig å høre erfarne lærere snakke om «hvordan barn pleide å være». Men er barnas hjerner virkelig annerledes i dag enn de var for 30 eller 40 år siden? Vi vet ikke sikkert. Ingen har lagret en rekke hjerner for å sammenligne, og dagens teknologi var utilgjengelig den gang.

Interessant nok er det imidlertid noen bevis på at barn i dag virkelig er mindre forberedt på skolen enn de var for en eller to generasjoner siden. Derfor må skoler, lærere og foreldre samarbeide for å sikre at alle våre barn er klare for læring hver dag.

Tilpasset fra Jensen, E. (1998); "Gjør elevene klar til å lære", i Undervisning med hjernen i tankene (s. 17-28). Alexandria, VA:ASCD.

Om forfatteren
Eric Jensen er tidligere lærer og nåværende medlem av International Society of Neuroscience. Jensen har undervist elever i alle aldre, fra barn i grunnskolen til unge voksne i kurs på universitetsnivå. I 1981 grunnla Jensen SuperCamp, landets første og største hjernekompatible læringsprogram for tenåringer, nå med mer enn 20 000 nyutdannede. Han er forfatteren av Student Success Secrets, Hjernebasert læring, Hjernekompatible strategier, Den lærende hjernen, og SuperTeaching . Jensen kan nås, via e-post, på jlcbrain@connectnet.com.