• Babyer
• Familiedannelse
• Barn
• Generelt foreldreskap
• Nyfødte
• Tenåringer
• Småbarn
• Graviditet

Gjøre elever klare til å lære

Forberede den tidlige hjernen

Gjøre elever klare til å lære

Fra Association for Supervision and Curriculum Development

Lærere klager kontinuerlig over at elever ikke er klare til å lære. De dukker opp i skolen undernærte eller mernærte, sinte eller apatiske, stresset, truett, og søvnige. Naturligvis gjør dette rollene til både lærer og lærer mye vanskeligere. Denne artikkelen ser på hvordan lærere og foreldre kan bedre forberede barns sinn og hjerner for skolen.

Selv om forskning viser at skoleklargjøring faktisk begynner ved befruktning, vil vi konsentrere oss først om de kritiske første månedene og årene etter fødselen. Vi forstår nå at de første 48 månedene av livet er kritiske for hjernens utvikling. Mens forskere alltid har visst at spædbarnsutvikling var viktig, visste de aldri hvor viktig. Wayne State-névrobiologen Harry Chugani sier at opplevelsene det første året «kan fullstendig endre måten en person ender opp på.»

Hjernen tilpasser seg bokstavelig talt din livsstil fra dagen du er født. Det er en tid med enorm selektiv mottageligghet. Spørsmålet er: «Hva tilpasser du hjernen din for?» For lærere er spørsmålet enda mer spiss: «Nøyaktig hva slags talenter, evner, og opplevelser er elevene utsatt for, og på den andre siden, hva mangler de?»

Patricia Kuhl fra University of Washington sier at i sitt første år utvikler spædbarn et perseptuelt kart over responsive nevroner i den auditive bark. Dette kartet formes ved å høre tidlige lyder, og aksenter og orduttale er en stor del av det. Disse fonemene varsler spædbarn om de spesielle inntonasjonene som et spansk rullet «r» eller et skarpt japansk «Hi!» Som et resultat dedikerer hjernen spesielle nevroner til å være mottagelige for akkurat disse lydene.

Dette utviklende kartet er så tilpasset husstanden at barn er «funksjonelt døve» for lyder utenfor deres hjemmemiljø. Jo større tidlig vokabular barn er utsatt for, desto bedre.

Barn må også få tidlig eksponering for en bred variation av objekter og spill. Nevrobiologer forteller oss at mye av vår syn utvikler seg i vårt første år, spesielt i de første fire til seks månedene, med en stor vekstspurt ved alderen to til fire måneder. (Dette vinduet er mye tidligere enn tidligere studier indikerte.) Med mer enn 30 distinkte visuelle områder i hjernen, inkludert farge, bevegelse, fargetone, og dybde, må den voksende spædbarnen få en rekke stimulerende innganger, inkludert god øvelse i å håndtere objekter og lære deres former, vekt, og bevegelse.

Tidlige tenkeferdigheter

Fra Association for Supervision and Curriculum Development
Av Eric Jensen

Hjernen er fullt klar for tenkning gjennom taktil læring så tidlig som ni måneder. Cortex er ikke fullt utviklet ennå, men cerebellum er klar. Denne blomkålformede organet i bunn og bak i hjernen jobber overtid hos spædbarn. Overraskende nok forstår de fleste spædbarn allerede grunnleggende telleprinsipper og enkel fysikk før ett års alder. Nevrale kretser for matte og logikk er klare for «å så frø» i denne alderen. Foreldre som utforsker disse mulighetene legger grunnlaget for langsiktig suksess i skolen.

Det mer, spædbarn hvis foreldre snakker med dem oftere og bruker større, «voksne» ord vil utvikle bedre språklige ferdigheter, sier Janellen Huttenlocher ved University of Chicago. «I denne tiden er det et enormt vokabular som skal tilegnes.» Denne avgjørende tiden legger banen for leseferdigheter senere.

Å utvikle leseferdigheter er en annen historie. Selv om spædbarn kan lære å se, peke på, og si et ord, er det lite mening før de har tilstrekkelig livserfaring til å matche ord og erfaring. Studier antyder at spædbarn lytter til ord selv om de ennå ikke kan snakke. Alle ordene, forstått eller ikke, bidrar til utviklingen av syntaks, vokabular, og mening. Det antas at denne tiden er kritisk for språkutvikling. Overraskende nok finnes det ingen absolutt tidsplan for å lære å lese. Forskjeller på tre år er normale. Noen barn vil være klare til å lese ved fire år; andre, like normale, vil være klare ved syv eller til og med ti år. Barnet som leser ved syv år kanskje ikke er «utviklingsforsinket» som mange har diagnostisert.

Spise for å lære

Fra Association for Supervision and Curriculum Development
Av Eric Jensen

Mange skolematprogrammer var designet for bein- og muskelvekst, ikke hjernens lærekrav. Det kan finnes en midlertidig løsning. Mat må levere næringstoffene nødvendige for læring, og de kritiske næringsstoffene inkluderer proteiner, grønnsaker, komplekse karbohydrater, og sukkerer. Hjernen trenger også et bredt spekter av sporelementer som bor, selenium, vanadium, og kalium.

Ifølge en rapport fra National Research Council, spiser amerikanere for mye fett, protein, og enkle karbohydrater. De spiser for lite frukt, grønnsaker, og komplekse karbohydrater. Selv med federalt finansierte frokostprogrammer, får mange barn fortsatt kun enkle karbohydrater. Det er utilstrekkelig for grunnleggende, og erst mindre optimalt, læring og minne. I tillegg har mange barn matallergier (mest vanlig mot meieriprodukter) som kan forårsake atferds- og læringsproblemer.

Er det spesifikke matvarer som er særlig gode for hjernen? Det finnes mange, men barn får sjeldent nok av dem. De inkluderer bladgrønne grønnsaker, laks, nøtter, fettkjøtt, og ferske frukter. Andre bevis indikerer at vitamin- og mineraltilskudd kan forbedre læring, minne, og intelligens.

Drikke for å lære

Fra Association for Supervision and Curriculum Development
Av Eric Jensen

Dehydrering er et vanlig problem som er knyttet til dårlig læring. For å være på sitt beste, trenger lærere vann. Når vi er tørste, er det fordi det er et fall i vanninnholdet i blodet. Når vannprosentet i blodet faller, er saltkonsentrasjonen i blodet høyere. Høyere saltnivåer øker frigjøringen av væsker fra cellene til blodstrømmen. Det øker blodtrykket og stress. Stressforskere fant at innen fem minutter etter å ha drukket vann, er det en markert nedgang i kortikoider og ACTH, to hormoner knyttet til økt stress. I tillegg, hvis vann er tilgjengelig i læringsmiljøet, er den typiske hormonresponsen på stress (økte nivåer av kortikoider) «merkbart redusert eller fraværende.» Disse studiene antyder en sterk rolle for vann i å holde lærernes stressnivåer i sjekk.

Fordi hjernen består av en høyere prosentandel vann enn ethvert annet organ, tar dehydrering tak raskt. Det er et tap av oppmerksomhet, og letargi setter inn. Dehydrering betyr at mange barn trenger mer vann, oftere. Brus, juice, kaffe, eller te er diuretika som ikke hjelper mye. Lærere bør oppmuntre elever til å drikke vann hele dagen. Foreldre som vet dette kan foreslå at barna sine bruker vann som primær tørsteslukker.

Praktiske forslag

Fra Association for Supervision and Curriculum Development
Av Eric Jensen

Dette problemet er så viktig at vi ikke har råd til å ikke handle. Vi kan arbeide med elever, personale, og lokalsamfunnet for å sikre at elevers sinn og hjerner er klare for skolen.

Fordi vi allerede påvirker dem på mange måter, la oss starte med elever. Vi kan snakke med dem om ernæring og hva som stimulerer bedre tenkning, læring, og erindring. Vi kan be dem om å gjøre prosjekter på ernæring for å undersøke effekten av ulike matvarer. Vi kan be dem holde et privat dagbok slik at de kan begynne å knytte sammen hva de spiser med hvordan de føler seg og presterer i skolen. Gjesteforere kan gi litt novitet eller troværdighet på emnet. Kanskje viktigst av alt, kan lærere og foreldre være gode forbilder for god «spise-for-å-lære» ernæring.

På personaleplanet kan vi påvirke hva som serveres til skolefrokost eller lunsj. Vi kan endre hva som settes i automater. Vi kan gi informasjon til distriktskontoret om ernæring for læring. På skolens åpne hus, kan vi tilby foreldre en foredrag og håndutdeling om «Spise for å lære.» Vi kan også påvirke distriktskontoret hvis skolens starttid trenger å endres. Mange skoler rundt i landet har allerede gjort dette med suksess.

Til slutt bør vi engasjere både skole- og lokalsamfunnsressurser for å utdanne foreldre om hvordan de får barna sine klare for skolen. Mange foreldre har bare ikke tilgang til informasjon, eller de tror de allerede kjenner den. Skap allianser med lokale sykehus, handelskammeret, eller lokale bedrifter for å få budskapet ut. Lag flyere og tilby gratis økter for foreldre om fordelene med å få barna sine klare til å lære. Snakk med dem om motorisk utvikling, kryping, og hvordan det påvirker lese- og skriveferdigheter. Oppmuntr dem til å snakke mer, spille musikk, og løse flere problemer. Del med dem effekten av fjernsyn og noen enkle alternativer.

Arbeide sammen

Fra Association for Supervision and Curriculum Development
Av Eric Jensen

Det er vanlig å høre erfarne lærere snakke om «hvordan barn var før.» Men er barns hjerner virkelig annerledes i dag enn de var for 30 eller 40 år siden? Vi vet det ikke sikkert. Ingen har lagret en rekke hjerner for å sammenligne, og dagens teknologi var utilgjengelig på den tiden.

Interessant nok er det noe bevis for at barn i dag faktisk er mindre forberedt for skolen enn de var for en eller to generasjoner siden. Derfor må skoler, lærere, og foreldre arbeide sammen for å sikre at alle våre barn er klare for læring hver dag.

Tilpasset fra Jensen, E. (1998); «Getting Students Ready to Learn», i Teaching with the Brain in Mind (s. 17-28). Alexandria, VA: ASCD.

Om forfatteren
Eric Jensen er en tidligere lærer og nåværende medlem av International Society of Neuroscience. Jensen har undervist elever i alle aldre, fra barn i barneskole til unge voksne i universitetsnivå. I 1981 grunnla Jensen SuperCamp, landets første og største hjernekompatible læringsprogram for tenåringer, nå med mer enn 20 000 absolventer. Han er forfatter av Student Success Secrets, Brain-Based Learning, Brain-Compatible Strategies, The Learning Brain, og SuperTeaching. Jensen kan nås via e-post på jlcbrain@connectnet.com.