• Babyer
• Familiedannelse
• Barn
• Generelt foreldreskap
• Nyfødte
• Tenåringer
• Småbarn
• Graviditet

OCD (Tvangsforstyrrelse)

OCD forårsaker at barn får stressende bekymrings-tanker og bekymrings-vaner. Terapi hjelper barn med å komme seg over disse stressende tankene og vanene. Barn som har bekymringer og frykt bør si ifra til en forelder så de kan hjelpe.

Hva er OCD?

OCD forårsaker at barn får bekymrings-tanker (kalt obsessjoner).

Barn som har OCD kan ikke slutte å bekymre seg for ting som disse:

• noen kan bli syk, skadet, eller dø
  
• ting kan være smittsomt eller skitne
• noe må være rett, jevn, eller nøyaktig riktig
• noe er heldig eller uheldig, dårlig eller godt, trygt eller farlig
• onde tanker kan bli sann 

OCD forårsaker også bekymrings-vaner (kalt ritualer). For barn med OCD, virker disse vanene som en måte å sikre at dårlige ting ikke skjer. Barn med OCD kan føle at de må:

• vaske og rengjøre om og om igjen
  
• slette, skrive om, eller gjøre ting om igjen om og om igjen
• gjenta et ord, en setning, eller et spørsmål (i hodet sitt eller høyt) 
• sjekke og dobbeltsjekke ting
• berøre, tippe, eller tråkke på en uvanlig måte
• legge ting i nettopp riktig rekkefølge

Hvordan er det for barn med OCD?

Barn med OCD fastnar i bekymrings-tanker og bekymrings-vaner. For eksempel kan OCD forårsake at et barn tenker noe som dette: "Jeg må berøre alle fire hjørnene av skrivebordet mitt. Hvis jeg ikke gjør det, vil mora mi bli syk og dø." Ofte kan barn si at denne ideen ikke gir mening. Men bekymringen føles så sterkt at de gjør vanen (ritualen), bare for å være sikker. Først virker det som om å gjøre vanen får dem til å føle seg bedre. 

Men med OCD, multipliserer bekymrings-vaner. De begynner å ta mer tid og energi. I stedet for å hjelpe barn med å føle seg bedre, forårsaker de stress. Barn vil ikke tenke eller gjøre disse tingene. Men OCD får dem til å føle at de ikke kan slutte.

Barn kan lure på hvorfor de tenker og gjør disse tingene. De vet kanskje ikke at noe som heter OCD kan forårsake det. 

Hva skal jeg gjøre hvis jeg har bekymrings-tanker eller bekymrings-vaner?

Hvis du har bekymrings-tanker eller bekymrings-vaner som disse, snakk med forelderen din om det. De kan ta deg til legen din for å finne ut om OCD er årsaken til tankene og bekymringene.

Hvorfor får noen OCD?

Forskere er ikke sikre ennå på hva som forårsaker OCD. De tror gener forklarer hvorfor noen barn får bekymrings-tanker som blir 'fast', og gjør bekymrings-vaner for å føle seg bedre. Men en ting er sikkert. OCD er ikke forårsaket av noe et barn eller en forelder gjorde. 

Heldigvis finnes det terapi som kan hjelpe. Når barn gjør denne terapien, kan de komme forbi de faste tankene og ritualene som OCD forårsaker. Det kan være en stor lettelse.

Hva er terapien for barn med OCD?

Terapien for barn med OCD kalles KBT. I denne terapi, vil barn (og deres forelder) møte en terapeut for å snakke og lære. 

Terapeuten vil lære barn mer om OCD. For eksempel kan de forklare at faste tanker og frykter er som hjernen 'hikke' eller 'triks' som får det til å se ut som at dårlige ting kan skje hvis du ikke gjør en ritual. Barn og foreldre vil lære at å gjøre ritualer (bekymrings-vaner) holder OCD gående sterkt. De vil lære at ved å ikke gjøre ritualer, kan de gjøre OCD svakere. 

Det høres lett ut. Men for barn med OCD, å ikke gjøre ritualer kan være vanskelig i starten. Derfor inkluderer terapi ferdigheter å lære hvordan. I terapi lærer barn ferdigheter som disse:

• måter å mestre bekymring og angst 
• beroligende ferdigheter
• hvad å gjøre når en bekymrings-tanke dukker opp
• hvordan man overlister OCD sine 'triks' 
• hvordan man møter frykter trygt
• hvordan man stopper en bekymrings-vane (ritual) 
• hvordan man får selvtillit over OCD

Mens barn øver på disse nye ferdighetene, begynner OCD-problemene å svakne og forsvinne. Barn lærer at de kan slippe bekymrings-tankene uten å gjøre ritualer. De føler seg tilbake i kontroll over egne tanker, følelser, og atferd.

Sammen med terapi, tar noen barn medisin for OCD.

Når barn med OCD gjør terapi, kan de føle seg bedre. De kan komme forbi bekymrings-tanker og bekymrings-vaner. Det lar barn komme tilbake til å gjøre alle tingene de liker.