• babyer
• Bygge en familie
• barn
• Generelt Foreldre
• nyfødte
• tenåringer
• småbarn
• graviditet

Ungdomsskole:Nye utfordringer, nye løsninger

Side 1

Ungdomsskolen:Nye utfordringer, nye løsninger Da Chris begynte på ungdomsskolen, deltok jeg på en orientering for kommende foreldre hvor jeg fikk utdelt en flygeblad kalt "Easing Your Child's Transition to Middle School." Jeg deler den ut nå selv i foreldreklassene mine for foreldre til ungdomsskoleelever. Den inkluderer mange av temaene i denne boken:Hold styr på elevens lekser, bruk tid sammen, kjenn vennene deres. Men det største budskapet i den utdelingen – og den største utfordringen – koker ned til å forbli involvert i elevens liv og i skolens liv. Selv når preteen din utagerer, skyver deg vekk og gir deg et ansikt fullt av holdninger, trenger de fortsatt like mye etter deg som de alltid har vært. Selv om ungdomsholdningen deres kan skremme deg, må du fortsette å delta på og rundt skolen.

Da Chris gikk i sjuende klasse, måtte han skrive en rapport om mumier. En mumieutstilling med den egyptiske barnefaraoen kong Tutankhamen ble vist på Chicago's Field Museum. I et forsøk på å gi Chris en mulighet til å lage en virkelig flott rapport, bestemte Thomas og jeg oss for å tilbringe en langhelg i Chicago. Vi lastet opp familiebilen, fikk med noen venner og bilen deres også, og reiste de åtte timene til Chicago.

Vi trodde det ville være en enkel sak å finne et motell i Chicago. Feil. Denne helgen var første gang Rolling Stones opptrådte i Chicago. Vi kunne ikke finne et sted å sove. Etter flere timers leting kom vi tilfeldigvis på et hotell i hjertet av byen, ett med mange rom. Det burde vært en indikasjon på at noe var galt. Etter å ha sjekket inn ved skranken og losset alle ti personenes bagger fra de to bilene, åpnet vi dørene til rommene våre og tente lyset. Kakerlakker falt fra taket og løp over sengene mens de løp etter dekning. Bli her? Søvn her? Ingen måte.

Etter å ha hentet pengene våre fra resepsjonen, bestemte vi oss for å tilbringe natten i bilene våre. Ti personer, tilbringer natten på gatene i Chicago. Dagen etter tok vi kontakt med en slektning av en av vennene vi hadde med oss, og heldigvis lot han oss overnatte i soveposer på stuegulvet sitt. Ungene syntes mortene, kjøringen rundt uten å vite hvor vi skulle overnatte, og soveposene på gulvet var nok til å gjøre turen minneverdig. Men vi var ikke ferdige ennå.

Dagen etter spanderte verten oss alle på en fiskeyngel på restauranten hans i en lurvete del av Chicago sentrum, et område jeg aldri ville ha tatt dem ellers, og det var den desidert beste fisken noen av oss noen gang hadde hatt. Vi syklet El fra den ene enden av Chicago til den andre, bare så vi kunne si at vi hadde tatt El. Selvfølgelig tilbrakte vi en hel dag på Field Museum for å få en øyefull (og en notatbok full) med informasjon til Chris sin rapport om King Tut og egyptiske mumier generelt. På vei hjem plaget barna de voksne for å finne ut når vi alle kunne reise tilbake til Chicago og gjøre hele turen på nytt. De elsket hvert minutt av det. Den dag i dag omtaler de fortsatt turen som «den tiden vi var hjemløse i Chicago». Og Chris fikk en A på rapporten sin. Denne historien får alltid stor respons i verkstedene mine.

Jeg foreslår ikke at du må kjøre på tvers av landet hver gang studenten din har en rapport å skrive. Du kan finne og bruke ressurser nærmere hjemmet. Poenget er å forstå hva som trengs og bidra til å gi det. Disse vanene, i likhet med gode studievaner, er viktige å etablere tidlig, så når eleven begynner på videregående vil leksedemonen være lettere å temme.

Andre faktorer bidrar også til skolesuksess. Få eleven til skolen i tide og oppmuntre regelmessig oppmøte. Sørg for at dere alle får nok søvn. Den beste skolen i verden kan ikke gjøre noe med eleven din hvis han eller hun ikke sitter, våken og klar til å lære.

Jeg må ta opp igjen hvor viktig det er å sørge for at eleven leser minst opp til klassetrinn. Du må fortsette å understreke viktigheten av å lese ved å fortsette med alle de gode lesevanene du begynte da de var yngre. Heng på biblioteket, utvikl hjemmebiblioteket ditt, og la eleven fange deg med å lese.

Side 2 Oppnå et mål
Akkurat som elever har problemer med å forestille seg fortiden, har de også ofte problemer med å forestille seg fremtiden. De tror ting skjer momentant, og at college er så langt unna at planlegging for det er meningsløst. Det er en stor grunn til at jeg underviser i målsettingsferdigheter i elevklassene mine så vel som i voksenverkstedene mine. Vi trenger alle litt trening for å kunne komme oss fra der vi er til der vi ønsker å være.

Det er fire trinn for vellykket måloppnåelse. Et mål må være

• realistisk:mulig å oppnå innen rimelig tid.

• håndterbar:kan deles opp i en rekke trinn.

• målbar:slik at du kan se om du har oppnådd det.

• meningsfylt:for deg, noe du virkelig ønsker å gjøre, i stedet for noe du føler du bør gjør.

Jeg øver med elevene mine, og viser dem at kortsiktige mål – som å bestå en midtveiseksamen – er skritt mot langsiktige mål – som å komme inn på college. Ved å inkludere mål i studentens daglige planlegger og belønne de kortsiktige fullføringene, kan et stort mål som college bli mer håndterlig og derfor mer reelt.

Dyrk studentens interesser
Ungdomsskolen er en viktig tid for å anerkjenne elevenes talenter, liker og misliker, og pleie evnene hans. Det er fortsatt tid til å eksperimentere med forskjellige klasser på ungdomsskolen, tid han kanskje ikke har på videregående. Hjelp ham med å velge fritidsaktiviteter som vil være til fordel for høyere utdanningsinteresser, og utsett ham for kulturelle begivenheter og aktiviteter. Kjenn skolens retningslinjer, forventninger, forfremmelseskrav og karakterkrav for eksamen. Ungdomsskolen er et stort hopp fra barneskolen, men det er bare en oppvarming til nivået av arbeid og engasjement som trengs i videregående skole.

Og, som alltid, snakk om college. Ikke vent. Start en spareplan med barnets innspill, uansett hvor liten den virker i utgangspunktet. La studenten din vite at du forventer at de skal jobbe hardt, gjøre sitt beste og gå på college. Det er aldri for tidlig å innpode håp, drømmer, mål og forventninger til barna dine. I denne alderen må de tas med på målene du sikter mot. Det er ikke nok, slik det var da de var yngre, å si til dem:«Du skal gå på college». Nå utvides meldingen til å bety:"Du skal gå på college, og dette er trinnene vi skal ta for å komme deg dit." Og det betyr å bli tøff med alle meldingene studenten din får fra TV, populære medier og jevnaldrende. Husker du da jeg snakket om å ikke være en bestevenn og være et positivt forbilde? Nå er tiden inne for å gjennomgå disse kapitlene og ikke bare oppmuntre studenten til å jobbe hardt, men å insistere på det. Hvis du forventer at studenten din skal være en smart, vellykket, veltalende voksen, må du modellere disse egenskapene selv. Og siden tenåringer og tenåringer er beryktet for ikke å ønske å bli sett sammen med foreldrene sine, kan du fremme vennskap med jevnaldrende og andre voksne som også modellerer disse egenskapene.

Side 3 Administrer tiden din med omhu
Muligheter for å lære fortsetter å komme enten vi er klare for dem eller ikke. Det kan virke overveldende. Tidsstyringsferdigheter er nødvendig hvis studenten din skal kunne dra nytte av de ekstra studiepoengoppgavene og fritidsaktivitetene som skolen tilbyr i tillegg til lekser, de som bidrar til å gjøre en student attraktiv for en opptakskomité.

På verkstedene mine gir jeg hver student en dagplanlegger-notisbok med en kalender og all slags nyttig informasjon, fra tabeller for å beregne prosenter til datoen for neste solformørkelse. Noen av disse barna har aldri sett en avtalebok eller en planlegger, så vi starter fra det helt grunnleggende.

Organisasjon er nøkkelen. Når de har et oppdrag, setter de det på kalenderen, og går så tilbake og legger inn påminnelser om oppgaven frem til datoen. De gjør det samme for testdatoer og går så tilbake og legger inn påminnelser om å studere til testen dagene frem til testdatoen. Oppmuntre dem til å skrive ned alle viktige hendelser, også de de ikke tror de vil glemme (som kirke på søndag og skole på mandag). Poenget er å få dem til å vane med å sjekke dagsplanleggeren sin om morgenen slik at de vet hva som skjer den dagen og neste. Når de kan holde styr på de store begivenhetene, jobber vi med å administrere leksetid og spilletid effektivt slik at alt blir gjort, hver gang.

Som voksne tar mange av oss disse forretningsmessige planene for gitt. Vi må ofte være i stand til å gjøre denne typen tidsstyring i jobbene våre, ellers vil vi ikke kunne beholde dem. Ved å lære barna våre å gjøre dette på skolen, gir vi dem en sann livsferdighet som de vil bruke hele livet. Chris innrømmet for meg etter sitt første semester på jusstudiet at hans ferdigheter med tidsstyring reddet baken hans. Uten evnen til å prioritere oppgavene sine og holde styr på tester og tidsfrister, sa han at han ville ha sluppet ut på et blunk.

Test-taking 101
Eleven din vil ta tester nesten fra det øyeblikket han begynner på skolen, for eksempel statlige standardiserte tester som måler fremgangen hans gjennom skolen og hans evne til å huske det han har blitt undervist. På ungdomsskolen begynner testing å få en større betydning. Ikke bare er de standardiserte testene vanskeligere, men klassetestene blir hyppigere og begynner å telle mer mot studentens endelige karakter. Testferdigheter er et must.

Foreldre kan gjøre mye for å lykkes med tester. Den første og muligens den største er ganske enkelt å vite at en test kommer og hjelpe studenten din med å lage en plan for studiet. Cramming, praksisen med å være oppe hele natten rett før en test og prøve å sette alle testfakta inn i hodet ditt, fungerer ikke. Ekte studier tar tid. Så finn ut hva testen vil dekke, lag en tidsplan for hva du skal studere, og hjelp deretter studenten din til å holde seg til den. Hvis det hjelper å studere med venner, la studenten din studere med venner. Noen elever jobber godt i grupper, noen gjør en hvilken som helst gruppe til en fest. Du kjenner studenten din, og du vet om du skal tillate studiegrupper.

Før en test vil det alltid være noe stress. Studerte jeg nok? Husket jeg alt? Hva om jeg ikke gjør det bra? Litt stress er positivt, siden det kan motivere eleven din til å ville gjøre det bra. For mye stress, og studenten din vil ikke være i stand til å holde en blyant, langt mindre i stand til å ta en test, så avspenningsteknikker er i orden. Minn eleven din på å puste dypt, senke skuldrene og minne seg selv på at han er godt forberedt til testen og at målet er å gjøre det bra, ikke å prestere perfekt. Alle disse teststrategiene vil komme godt med når de virkelig store prøvene – opptaksprøvene til høyskolen – kommer opp på videregående.

Side 4 Emosjonell helse
Stress, ikke bare stress, er et større problem på ungdomsskolen enn det var på barneskolen. Hormonene assosiert med pubertet - for gutter så vel som jenter - forårsaker alle slags endringer, både fysiske og følelsesmessige, og disse endringene produserer mye stress. Hvordan man skal handle og hvordan man passer inn blir store problemer. Som forelder må du være villig og tilgjengelig for å snakke, selv når det virker som om eleven din har sluttet helt å kommunisere. Å holde alle disse følelsene inne kan føre til symptomer på depresjon.

Statistikken om tenåringsdepresjon er skummel. Enda skumlere er antallet tilfeller som går udiagnostisert og ubehandlet. Mellom 3 og 5 prosent av tenåringer er klinisk deprimerte, med dobbelt så mange jenter som gutter som lider av sykdommen. Det er to millioner tenåringer i USA. Av dem er det bare rundt en tredjedel som får hjelp. Resten sliter seg gjennom det, og noen klarer det ikke. Selvmord er den tredje ledende dødsårsaken blant de i alderen femten til tjuefire (statistikk med tillatelse fra National Institute of Mental Health).

Min egen datter gikk gjennom det jeg kjenner igjen nå var depresjon da hun var en ung tenåring, og jeg beklager å si at jeg savnet de fleste signalene. Livet skjer så raskt og rasende at det meste av tiden er vanskelig å ta hensyn til tingene som skjer rundt deg. Ekteskapet mitt brøt opp, jeg flyttet barna mine og meg selv halvveis over landet, og vi begynte alle et nytt liv. Å si at jeg var opptatt begynner ikke engang å dekke det. Jeg tror at uansett hvor gode foreldre vi er eller ønsker å være, gjør vi fortsatt feil. Og en av feilene mine var med Corey, etter at vi flyttet til California.

Den leende lille jenta som var så atletisk på barneskolen – før vi flyttet til California – ble plutselig en sofapotet da vi traff Sacramento. Hun nektet å prøve seg på sport, til og med fotball og basketball, som hun var veldig flink til å spille før flyttingen. Hun interesserte seg ikke for mye av noe. Hun gikk på skolen, men jeg måtte presse henne til å delta i fritidsaktiviteter. Og hun hadde bare to nære venner. Jeg visste innerst inne at hun hadde det vondt, men jeg hadde for mange andre ting å ta meg av. Jeg hadde ikke tid til å amme barn hvis far hadde forlatt alle familiedrømmene våre. Jeg hadde ikke tid til å trøste barn hvis hjerter knuste for en far de elsket, til tross for hans negative valg. Jeg hadde ikke tid til å ha håp om å gjenforene familien vår med en kamerat som lovet å ta seg sammen. Jeg hadde ikke tid til å tenke. Jeg hadde bare tid til å handle.

Corey hadde alltid vært litt innadvendt og sjenert, men hennes nye nivå av sjenanse hindret henne i å gjøre mye av noe. Hun snudde seg mer og mer innover og ble raskt en eneboer. Jeg kunne ikke forstå hva som skjedde med henne. Jeg skjønte at hun bare var sjenert og ikke ivrig etter å passe inn. Jeg kjente ikke igjen at hun var deprimert og unødvendig å si at jeg ikke fikk behandling for henne. Hun holdt seg nede og ute i et par år, men vi var heldige. Når hun begynte på videregående begynte hun å komme ut av skallet sitt, og da hun gikk i tiende klasse, selv om hun fortsatt var sjenert og innadvendt, viste hun ikke lenger tegn på ekte depresjon. Jeg føler meg veldig heldig at hun klarte seg disse årene uten å gå ned i den negative atferden mange deprimerte tenåringer adopterer:en spiseforstyrrelse, selvlemlestelse eller narkotika.

Som foreldre er vi så fastklemt med det grunnleggende ansvaret med å holde tak over barnas hode og mat på bordet, sørge for tilstrekkelig fysisk helsehjelp, sørge for at de gjør det bra på skolen og beskytte dem mot skade, det er lett å glemme. om deres psykiske helse. Vi er så fanget i våre egne rot, vi glemmer hvordan disse rotene også påvirker barna våre. Barn føler stress og barn blir deprimerte. Store endringer i livet - og å skilles og flytte over hele landet kvalifiserer absolutt som store endringer i livet - kan utløse depresjon. Når vi skiller oss fra en partner, opplever barna våre separasjonen også, og ofte på forskjellige måter. Våre erfaringer er ikke begrenset til bare oss, de er vidtrekkende og gjenværende.

Hvis jeg hadde visst det jeg vet i dag, ville jeg gitt råd eller behandling for både Chris og Corey. Jeg ville også ha fått behandling for meg selv, for å hjelpe meg å komme meg gjennom følelsene av svikt, urettferdighet, sorg, skyldfølelse og hat jeg opplevde. I lang tid var jeg i fornektelse, og trodde at mannen min ville våkne opp en lys morgen og igjen bli mannen jeg hadde giftet meg med. Og jeg ville at han skulle bli den sørlandsgutten igjen, han med gode manerer og respekt for kvinner, han jeg ble forelsket i. Jeg ventet på at han skulle vokse opp og innse perlen av en familie han hadde og velsignelsene Gud hadde gitt oss. Det skjedde aldri.

Forræderiet hans slo meg hardt. Jeg hadde lovet meg selv at jeg bare skulle få barn hvis jeg hadde noen til å hjelpe meg med å oppdra dem. Nå sviktet jeg det løftet. Jeg var redd for de vanskelige tidene jeg visste var foran meg, på jakt etter en jobb, finne et anstendig samfunn for å oppdra barna mine med gode naboer og trygge skoler, og for å kunne gi den samme livskvaliteten i California som barna mine var vant til har i Missouri. Jeg var redd for å svikte barna mine, siden det nå var mitt eneste ansvar å sikre at de overlever dette livet. Jeg var alene og det var skremmende.

Men så skremmende som det var for meg, må det ha vært verre for Corey. Hentet fra det eneste hjemmet hun noen gang hadde kjent og atskilt fra sin forgudede far, hadde hun en mørk vei å reise før hun kunne se at livet vårt i Sacramento var et godt liv, og at faren hennes fortsatt elsket henne til tross for hans handlinger mot familien. .

Jeg er en veldig engasjert forelder, og hvis jeg kan savne symptomene på depresjon, kan du også. I følge en studie fra Brown University fra 2002 gjenkjenner ikke foreldre som liker et godt forhold til barnet sitt, et der kommunikasjonslinjene er åpne, ikke depresjon hos sine egne barn, og vet faktisk ikke hvilken depresjon hos tenåringer. ser ut som.

Side 5 Jeg er ferdig med å banke meg selv opp om det - fra all lesingen jeg har gjort, selv om vi som foreldre klandrer oss selv for barnets mentale tilstand, er det til syvende og sist ikke vi som har skylden. Alt vi kan gjøre er å gjenkjenne det for hva det er og prøve å hjelpe. Depresjon har et bredt spekter av symptomer, men ingen av disse betyr i seg selv at barnet ditt er deprimert. Her er en liste du bør huske på:

• har problemer med å konsentrere seg eller ta en avgjørelse

• er sint, rastløs og irritabel

• viser et fall i akademiske prestasjoner

• har problemer med å komme overens med jevnaldrende og søsken

• klager over hodepine eller muskelsmerter

• har lav energi

• viser en plutselig endring i appetitt eller vekt

• klager over søvnløshet

• slutter å bry seg om utseende og hygiene

• bruker mye mer tid alene

• hopper over timer eller, hvis han eller hun møter opp til timen, unnlater å ta hensyn

• slutter med vanlige aktiviteter (sport, musikk, hobbyer)

• har problemer med å uttrykke følelsene sine

Enhver forelder er enig i at ungdom vanligvis viser noen eller alle av disse i en gitt uke! Det betyr ikke at barnet ditt er deprimert. Nøkkelen til om barnet ditt kan ha et reelt problem er om symptomene vedvarer. Hvis barnet ditt endrer oppførsel og humør og forblir det i to uker eller mer, må du søke profesjonell hjelp. Husk også at uvanlig stressende perioder kan utløse depresjon. Så hvis tenåringen din har å gjøre med en venns eller kjæres død, en kronisk sykdom eller et annet traume, vær på vakt for tegnene på den listen. Gjør deg tilgjengelig for å lytte, lytte, lytte.

Depresjon som tenåring kan sette opp et mønster som går igjen når tenåringen er voksen, og sette barnet ditt opp for en langsiktig kamp mot alvorlig depresjon. Ubehandlet kan det også føre til mer umiddelbare problemer, som drikking og narkotika, ettersom tenåringen din forsøker å selvmedisinere. Best å prøve å holde seg på toppen og få behandling når problemet starter. Og ikke bli fanget opp i å bekymre deg for at barnet ditt vil bli skilt ut og latterliggjort for å søke psykologisk hjelp. Hvis du behandler dette som et medisinsk problem og behovet for å se en spesialist som bare "å gå til legen", kan du oppdage den slags upassende oppførsel. Og dessuten er det viktige å få hjelp hvis du føler det er nødvendig.

Vi var heldige som alle overlevde denne perioden i livene våre. Corey har fortsatt å leve et fullt og sunt liv. Hun har til og med tilgitt faren sin, noe jeg fortsatt sliter med, og jeg kan nå se tilbake på alle omveltningene i livene våre og innse at vi alle tre jobbet hardt for å holde alt sammen og fokusere på målene våre.

Jeg er en stor tro på å presse hardt. Verden er et vanskelig sted, og hvis barna våre skal lykkes med det, må de vite hvordan de skal jobbe. Studenten din er kanskje ikke den neste nobelprisvinnende vitenskapsmannen, men hun kommer absolutt aldri til å komme noen vei hvis hun ikke er fokusert på et mål. Ikke alle elever kommer til å være faglig strålende, men alle elever kan oppnå. Noen ganger på ungdomsskolen, på grunn av det økte gruppepresset og effekten av hormonene som renner gjennom kroppen deres, vil elevene begynne å falle bort fra den høyskolebundne banen. Det er opp til foreldrene å minne dem på – å presse dem om nødvendig – tilbake på sporet.

Frøken Sharon sier
Utvid elevenes interesser: Ta med hjem bøker, spill og leker relatert til fagene studentene liker. Oppmuntre til utforskning ved å besøke museer, gallerier, fabrikker, parker og bedrifter.

Fremhev utdanning som en rettighet: Finn kreative måter å oppmuntre til den typen tenkning du ønsker fra studenten din. Til og med noe så enkelt som en veggkalender på kjøkkenet ditt med tolv personer kjent for sine bidrag til vitenskap, historie eller kunst viser din forpliktelse til å verdsette utdanning.

Ta puberteten med ro: Hvis du trenger hjelp til å snakke med eleven din om endringene som skjer med hans eller hennes kropp, få hjelp. Det er mange bøker og nettsteder om hvordan du starter og fortsetter potensielt pinlige samtaler. Se ressursdelen på slutten av boken for forslag.

Gjenkjenne depresjon for hva det er: Ikke overreager på hver eneste lille humørsvingning. Hold en journal over atferd som virker som en indikasjon på depresjon, og hvis du ser et mønster over tid, søk hjelp.