• Babyer
• Familiedannelse
• Barn
• Generelt foreldreskap
• Nyfødte
• Tenåringer
• Småbarn
• Graviditet

Når du skal fortelle barnet ditt om adoptering

For noen foreldre er å fortelle barnet sitt at han er adoptiv et formidabelt, angstprovokerende oppgave, og derfor utsetter de det eller unngår det. Likevel, på et tidspunkt trenger adoptivbarn å bli fortalt om sine røtter, ideelt sett selv før midten av barndommen.

Introduksjon av informasjonen i førskoleårene

I førskoleårene begynner barn å stille spørsmål som «Hvor kommer barn fra?» Det er en god tid å begynne å introdusere informasjon om deres spesielle bakgrunn.

Hva bør du si?

• Gjør forklaringen din enkel, direkte, og ærlig.
• Forklar at han ikke ble født av deg.
• Fortell ham at han ble født av andre foreldre som ikke kunne passe på ham. Deretter beskriv hvorfor du valgte å adoptere et barn.
• Snakk om hvor mye du og ektefellen din ville ha ham, og forklar kort prosessen du gikk gjennom for å få ham.

Tillat barnet ditt å stille spørsmål

For eksempel, kan han ville vite «Hva skjedde med min første mor og far? Hvor er de?» Du kan dele litt av den informasjonen med ham, men det er ikke behov for å gå for mye i detalj. Dine kommentarer bør besvare spørsmålene hans på måter som er passende for hans modenhetsnivå.

Ideer for fremtiden

Ved tidspunktet for adopteringen burde du ha fått grunnleggende informasjon om barnets biologiske foreldre – fra medisinske spørsmål (en familiehistorie med hjertesykdom, for eksempel) til personlige egenskaper. (Var far høy og atletisk? Var mor kunstnerisk?) En dag vil du ville gi all denne informasjonen til barnet ditt. En nyttig måte å adressere alle slags adopteringsspørsmål på er med en «livsbok», en scrapbook av all informasjonen du har om fortiden hans. Dette kan være svært nyttig for et barn med en komplisert fortid med flere flyttinger. Denne boken kan «leses» i mer detalj for barnet etter hvert som han modner.

Hvis barnet ditt allerede er skolealder...

Hvis barnet ditt allerede er i skolealder og ikke har blitt fortalt at han er adoptiv, må du snakke med ham om det, så tidlig i denne livsfasen som mulig.

Adoptering bør ikke være en hemmelighet. Hvert barn trenger en ærlig forståelse av sin opprinnelse. Adopterte barn som ikke har blitt fortalt, virker å sans at de på en eller annen måte er annerledes; denne naglende intuisjonen kan påvirke selvbildet deres. Jo lengre du venter, vanskeligere vil det bli å diskutere det med barnet ditt.

Også, er han utsatt for å finne ut fra noen andre – kanskje ved å høre på samtalene til slektning, eller fra teising av nabobarn som har lært fra sine egne foreldre at han er adoptiv.

Barnets følelser

Hvis du har ventet til midten av barndommen for å fortelle barnet ditt at han er adoptiv, kan han være oppsett, men det er en naturlig reaksjon. Tillat ham å uttrykke sine følelser. Snakk om hvorfor han er trist eller sint, og la ham vite at du aksepterer og forstår disse følelsene. Påminn ham om at du og ektefellen din elsker ham, at dette er hans familie og alltid vil være.

Dine egne følelser

Ofte foreldre som er motvillige til å fortelle barnet sitt om adoptering, kan ha vanskeligheter med å akseptere at sønnen eller datteren deres ikke er deres biologiske barn. Noen ganger kan de føle seg skamfulle eller inadekvate fordi de ikke kunne få egne barn, og de unngår å forklare adopteringen til barnet sitt så de slipper å revurdere det problemet.

Noen ganger er foreldre forsiktige med å snakke om adopteringen fordi de prøver å være beskyttende overfor barnets følelser, sansende at han kan bli såret ved å finne ut at han var adoptiv. De kan også være redde for å bli avvist av sitt adoptivbarn. De kan tenke, «Hvis min sønn sier, 'Jeg vil ikke bo med dere lenger; jeg vil bo med min ekte mor'?» Det er likevel en usædvanlig reaksjon, og ikke en som barn er virkelig alvorlige om å drive med.

Hold i hu at det er viktig for barnet å vite om adopteringen ved tiden han starter skole. Din ærlige kommunikasjon om dette viktige temaet tidlig kan styrke forholdet du har med ham, bygge et sterkt bånd av tillit. Så hvis du har noen bekymringer om å fortelle barnet ditt, prøv å komme borti dem.

Flere spørsmål

Etter at du har fortalt barnet ditt, vil han ha flere spørsmål om det i dagene, ukene, og årene fremover. Hans spørsmål er normale og reflekterer ikke mangel på kjærlighet mot deg. Jo mer barnet ditt snakker om det med deg, jo mer komfortabel vil han føle seg med idéen, og sterkere vil hans forhold bli med deg.

Dine svar på disse spørsmålene bør være direkte men likevel sensitive til den emosjonelle modenhetsnivået til barnet ditt, og hva han allerede har lært og forstår om adopteringen. Ikkje avvis disse spørsmålene og bekymringene, men overreager heller ikke til dem. Aksepter faktumet at hans familietilstand er annerledes enn den av mange eller de fleste av venner hans. Samtidig, forstørkke ikke betydningen av hans spesielle omstendigheter, eller vær fastlåst på dem. Barnets grunnleggende behov er de samme, uavhengig av om han bor med biologiske eller adoptive foreldre, og de fleste aspekter av livet hans vil være de samme som hos jevnaldrende.

Normale faser adoptivbarn går gjennom

Det finnes noen normale faser ditt adoptivbarn sannsynligvis vil gå gjennom:

• I alderen fem til syv år, for eksempel, kan han forstå at han har «to mødre» og «to fedre», men de sosiale skikker og den fulle betydningen av adoptering er sannsynligvis fortsatt litt uklare. Han vil sannsynligvis stille spørsmål om hvorfor hans biologiske mor ikke beholdt ham. Og han kan ha angstgenererende tanker som «Siden min første mor forlot meg, kanskje min andre en også kan gjøre det.»
• Når ditt adoptivbarn er litt eldre – mellom syv til ni år gammel – vil han utvikle en bedre forståelse av å være adoptiv. Du kan forvente å bli spurt spesifikke spørsmål om hans biologiske foreldre. På en måte vil han prøve å konstruere en mer nøyaktig «minne» av sin opprinnelige familie, som selvsagt virkelig bare er en fantasi om hans første mor og far og hvordan han kom til å bli adoptiv.
• Senere i de midtre årene – i alderen ni til tolv – blir alle barn, inkludert de som er adoptiv, stadig mer opptatt av sitt utseende og å passe inn. Ditt adoptivbarn kan bli mer nysgjerrig om og sensitiv til forskjeller i sitt eget hårfarge eller øyefarge hvis det skiller seg fra ditt. Han vil også bli enda mer interessert i sine biologiske foreldre, og hva hans opprinnelige kulturelle røtter kan ha vært. Forvent mange flere spørsmål om både hans biologiske og adoptive slektning, og hans familietre.