• babyer
• Bygge en familie
• barn
• Generelt Foreldre
• nyfødte
• tenåringer
• småbarn
• graviditet

Hvordan få (eller miste) 30 IQ-poeng – umiddelbart!

Hvordan få (eller miste) 30 IQ-poeng – umiddelbart!

Tips:Blyanten din er smartere enn du er

Nå som du vet hvilke triks hjernen din kan spille på deg på SAT, kan du bedre forstå viktigheten av å være hyper-forsiktig i alle aspekter av arbeidet med testen. Husk:enhver feil på SAT koster deg verdifulle poeng; datamaskinen som vurderer testen din, tilgir ikke "bare dumme" feil slik lærerne dine på skolen ofte gjør.

Et kraftig verktøy du har rett i hånden er blyanten. Einstein selv var glad i å si at blyanten hans var smartere enn han var. Hvis noen så smart stolte på blyanten hans, burde vi kanskje også det. Du vil forstå hvorfor det å bruke blyanten hele tiden mens du tar SAT er så viktig når du forstår litt mer om et annet aspekt av hjernens drift.

Når du tenker, flytter hjernen din informasjon frem og tilbake mellom langtidshukommelsen (det du vet) og korttidshukommelsen (det du for eksempel tenker på når du løser et problem). Dessverre har den menneskelige hjernen svært begrenset korttidshukommelseskapasitet. Psykologiske eksperimenter har vist at hjernen kan lagre rundt syv elementer (som de syv sifrene i et nytt telefonnummer) i korttidsminnet uten store problemer. Utover syv elementer, blir korttidshukommelsen snart overveldet (et nytt retningsnummer samt et telefonnummer er mye vanskeligere å huske enn bare et nytt telefonnummer).

Når korttidshukommelsen din blir overveldet med for mye informasjon, har du to store problemer. For det første faller tankeevnen din til null. Bokstavelig. Hjernen din blir til grøt.

Du kan bevise dette fenomenet for deg selv. Be noen om å skrive ned et tisifret tall på en lapp og deretter lese det høyt slik at du husker det.

Du må kanskje fokusere litt, men huske på at tallet ikke er for vanskelig, ikke sant? Hva er problemet? Vent litt, vi er ikke ferdige med eksperimentet ennå.

Be nå denne personen om å gi deg et enkelt problem å løse i hodet ditt – ettersom du beholder det ti-sifrede tallet. Problemet må være et som krever tenkning, ikke å resitere et faktum fra langtidshukommelsen (et enkelt matematisk ordproblem fungerer, eller spør om definisjonen av et vanskelig ord).

Når du har løst problemet, oppgi løsningen din og gjengi det ti-sifrede tallet. La vennen din sjekke nummeret mot papirlappen. (Hvis nummeret ikke ble skrevet ned, kan vennen din ha problemer med å huske nummeret nøyaktig også.)

Løste du problemet og husket alle sifrene riktig? Nesten alle flubs enten problemet eller sifferet eller begge deler. Selv om du er et supergeni som løste problemet og husket nummeret, må du innrømme at du virkelig måtte fokusere for å gjøre det.

Så det første problemet med å belaste korttidshukommelsen er at du har mye vanskeligere for å tenke. Et par ting å huske vil ikke ha stor innvirkning, men utover noen få, og hver ny gjenstand du prøver å beholde i korttidsminnet, koster deg bokstavelig talt IQ-poeng.

Det andre problemet med å belaste korttidshukommelsen er at du ofte ikke er klar over når du har nådd grensen. Resultatet? Nesten total hukommelsestap. Jeg tuller ikke, og hvis du tenker deg om, vil du innse at dette skjer hele tiden. Fortell meg om du noen gang har hatt følgende opplevelse.

Du setter deg ned ved skrivebordet ditt for å lese en oppgave:en artikkel for et naturfagkurs, et kapittel fra en historiebok, et essay for engelskkurset ditt, hva som helst. Du arbeider deg nøye gjennom teksten, kanskje understreker sentrale deler og tar notater. Mens du leser, har du ingen problemer med å følge med og forstå hvert eneste poeng forfatteren kommer med.

Til slutt gjør du ferdig oppgaven og lukker boken. Og plutselig innser du en veldig merkelig ting:du kan ikke huske hva du nettopp leste. Jada, du husker det grunnleggende emnet, kanskje til og med en idé eller to. Men ellers er resten av det du leser en total tåke for deg.

Jeg vet at det skjer med deg fordi jeg vet at det skjer med alle. Her er forklaringen. Ved å lese den tildelte teksten nøye og nøye, har du sannsynligvis overbelastet korttidshukommelsen et sted i første avsnitt. Så hva gjør korttidshukommelsen din når den «fylles opp»? Den dumper den gamle informasjonen for å gjøre plass for den nye. Når korttidsminnet ditt ble fylt opp med informasjon etter de første setningene, dumpet det stadig den tidligere informasjonen for å gjøre plass for den nye – ellers ville du ikke kunne lese.

Legg merke til at du ikke var klar over problemet – at du ikke kunne huske mye av det du nettopp hadde lest – før du fullførte oppgaven. Tenk deg nå at det skjer med deg på SAT. Ikke en god situasjon å finne deg selv i nå, er det? Grensene for korttidshukommelsen påvirker deg overalt på SAT:på matematikkoppgaver så vel som på lesepassasjene. Hver gang du «gjør noe i hodet» belaster du korttidshukommelsen og gir mye mindre hjernekraft til å tenke. Med andre ord, jo mer analyse du gjør i hodet, jo dummere blir du.

Løsningen? Skriv ned så mye som mulig i tekstheftet når du skal løse spørsmål. Hver gang du skriver ned noe, uansett hvor lite det er, frigjør du korttidshukommelsen og gir deg selv mer hjernekraft å tenke med. Det var det Einstein snakket om. Skriv ned så mye du kan (ved bruk av forkortelser, selvfølgelig), uansett hvor enkelt eller lett eller «opplagt» det er. Et lite matematisk trinn i en løsning? Skriv det ned. Bruke elimineringsprosessen på et valg av setningsfullføring? Skriv det ned. Finner du hovedideen til et lesepassasje? Skriv det ned.

Hvis, når du tar testen, blyanten din verken skriver ned noe eller er i balanse – jeg mener dette – høyst noen få centimeter fra siden, klar til å skrive ned noe hvert femte til tiende sekund, så er du tenker for mye i hodet ditt. Kort sagt, du svekker tankeevnen din i stor grad. Jo mer du bruker blyanten, jo smartere blir du. SAT er vanskelig nok; ikke gjør det vanskeligere enn det må være.