Anfall:typer, symptomer og behandling
Side 1
Anfall:typer, symptomer og behandling
Et anfall eller kramper oppstår plutselig. Det er sjelden noe signal. Personen som skal få et anfall kan heller ikke si:«Se opp! Her kommer et anfall!» Personen har ikke en anelse om at et anfall er i ferd med å oppstå - med mindre han eller hun har hatt det tidligere. Symptomene kan være dramatiske og skumle å se (som vanligvis er det som kalles en grand mal anfall), eller de kan være så milde at de få sekundene med tapt bevissthet går uten at noen er klar over det (som kalles fravær eller en petit mal anfall).
Anfall kommer i mange størrelser og former
Det er mer enn 20 typer anfall, som kjennetegnes ved å bestemme hvor den elektriske signaleringen i hjernen feilutløste og hvor langt "brainstormen" sprer seg. Hvis feiltenningen oppstår i det området av hjernen som styrer bevegelsen til et bestemt lem, vil bare det lemmet rykke krampaktig. Hvis feiltenningen oppstår i området av hjernen som kontrollerer syn eller hørsel, kan en person lide av hallusinasjoner. Og hvis feiltenningen oppstår i det limbiske systemet, som dekker den emosjonelle arenaen, kan en person bli hysterisk og engstelig. (Se hvorfor hodeskader er så farlige.) Disse enestående symptomatiske anfallene kalles "delvise" eller "fokale" anfall.
Vanligvis vet folk at de har anfall; det er en tilstand mange har måttet forholde seg til siden fødselen. Disse menneskene bruker vanligvis Medic Alert-armbånd eller halskjeder for å varsle andre om deres tilstand, og de bærer vanligvis passende antiepileptiske medisiner (som Klonopin eller Dilantin). Disse menneskene vet hva de skal gjøre og hva de kan forvente. Det er ikke nødvendig å ta en av dem til akuttmottaket når han får et anfall.
Symptomene på et grand mal eller delvis anfall kan omfatte følgende:
- Plutselig tap av bevissthet kombinert med et fall i bakken
- Stiv kroppsstilling, etterfulgt av ukontrollerbare spasmer, rykninger eller rykninger
- Øynene rullet oppover
- Ansikt og lepper blir blå
- Skummer i munnen eller sikler
- Tap av blære- eller tarmkontroll
- Tungebiting
- Midlertidig pustestopp
Et anfall kan vare så lenge som 90 sekunder.
Side 2
Hvorfor anfall?
Førstehjelp
Epilepsi er en forstyrrelse i nervesystemet som starter med et utbrudd av unormal elektrisk aktivitet i hjernens passasjer. Denne feiltenningen forårsaker en "glits" i den normale hjernefunksjonen, som utad vises som en krampe eller et anfall som oppstår igjen og igjen over tid. Kjennetegnet på epilepsi er den raske måten et anfall finner sted på. Et flimrende lys eller mangel på søvn kan utløse et anfall.
Det er mange grunner til at folk får kramper eller anfall. Epilepsi er den vanligste, men det er andre årsaker:
- Høy feber
- Hodeskade
- Alkoholuttak
- Narkotikabruk eller tilbaketrekking
- Hjernesvulster
- Gift
- Elektrisk støt
- Hyperventilering
- Sjokk (fordi det ikke sendes nok oksygen til hjernen)
- Hypotensjon (som er svært lavt blodtrykk)
- Hypoksi (en reduksjon av oksygen i arteriene)
- Hypoglykemi (lavt blodsukker), spesielt hos en diabetiker
Farene ved anfall
Som vi har påpekt, er anfall i seg selv ikke nødvendigvis farlige bortsett fra når de oppstår for første gang hos et ellers friskt individ. Men på grunn av muligheten for at en underliggende medisinsk tilstand har forårsaket krampen, er det viktig å få personen til akuttmottaket for å få hjelp så snart anfallet har gått over.
Den andre faren for beslag er rent miljømessig. En person kan få et anfall og falle til et hardt gulv og skade hodet. En person kan få et anfall mens han svømmer, og han eller hun vil stå i fare for å drukne. En person kan få kramper mens du kjører, noe som gir mange alvorlige bivirkninger. Og hvis et anfall varer lenger enn fem minutter, er det alltid mulighet for hjerte-, nyre- eller hjerneskade.
På grunn av de potensielle farene i disse situasjonene, bør folk være klar over hverandres sykehistorie, spesielt når de reiser på forretningsreise eller fornøyelsesreise. Legemiddeloppbevaring bør noteres, og alle bør vite hva de skal gjøre for førstehjelp dersom en person i gruppen får et anfall.
Venter på at anfallet skal avta:«Ikke gjør» ved førstehjelp
Det er veldig lite du kan gjøre mens noen har et anfall, bortsett fra å flytte møbler ut av fare. Du kan løsne personens klær og prøve å hjelpe ham til bakken når han begynner å falle.
Det er imidlertid mange ting du IKKE bør gjøre når et anfall finner sted. Disse "ikke gjør" er kritiske.
IKKE...
- Forsøk å begrense personen som har fått anfallet. Du kan få personen til å rive muskler eller brekke et bein.
- Tving alt mellom tennene til personen. Dette kan resultere i ødelagte tenner – eller en brukket finger – din.
- Kast iskaldt vann på personen i håp om at det vil "riste" ham eller henne ut av det. Ikke bare vil vannsprut ikke ha noen effekt, men det kan føre til at personen blir kvalt!
Side 3
Før du setter på plaster
Det sies ofte at å plassere en blyant eller en tungepresser mellom tennene til en person som har et anfall, hjelper til med å forhindre at han eller henne biter av tungen.
Feil. Selv om det nesten har vært de rigueur i helseutdanning (og filmer om Alexander den store og Cæsar av Roma) gjør denne teknikken ingenting. Det verste som kan skje er at en person biter seg i tungen og det vil blø. Hvis du legger noe annet i personens munn som en blyant eller tungepresser, kan han eller hun bryte det og svelge deler av det.
Etter fallet:Behandling når anfallet er over
Etter at offeret kommer ut av en krampetrekning, er det noen førstehjelpstrinn å ta for å sikre komfort og sikkerhet:
- Ring for nødhjelp. Hvis det er mulig, prøv å ikke forlate offerets side (i tilfelle det er noen komplikasjoner).
- Sjekk etter armbånd eller nakkemerker hvis personen ikke er et familiemedlem eller en nær venn. Det er mulig personen er en epileptiker eller har en annen tilstand som krever spesifikk legehjelp. Vær klar til å fortelle nødteamet når de kommer.
- Sjekk offerets pust. Hvis han eller hun fortsatt ikke puster, eller puster med problemer, utfør munn-til-munn-redning.
- Når personen kommer ut av anfallet, ikke skremme ham eller henne. Ikke oppfør panikk eller still spørsmål. La ham eller henne hvile. Etter et anfall kan en person være forvirret, veldig søvnig eller til og med stridbar og voldelig. Ikke vær skremt. Det er en normal del av å "komme ut" av et anfall.
- Snu personens hode (eller hele kroppen) til siden for å unngå kvelning hvis han eller hun kaster opp.
- Se om det er brannskader rundt offerets munn. Hvis det er det, er det mulig krampene skyldtes forgiftning.
- Personen som fikk anfallet kan falle i dyp søvn på dette tidspunktet. Han eller hun kan snorke ganske høyt. Det er ganske vanlig og ingenting å være bekymret for.
Ai!
Hvis et barn begynner å få kramper i løpet av slike barnesykdommer som meslinger eller kusma, kan de reflektere alvorlige problemer i nervesystemet. Du bør ringe barnelegen din umiddelbart.
Anfall hos barn
Selv om anfall hos barn er det mest skremmende av alt, er de også relativt ufarlige etter at krampene har gått over. I barndommen kan de første tegnene på epilepsi vises. Videre kan høy feber eller alvorlige gastrointestinale plager forårsake kramper. Anfall kan også bli en permanent eller midlertidig ettervirkning av revmatisk feber.
Det er imidlertid viktig å søke medisinsk hjelp umiddelbart hvis dette er det første anfallet du har sett. Det kan være et symptom på noe alvorlig, og medisiner kan være nødvendig.
Hvis et barn får et anfall, bør du følge de samme førstehjelpsprosedyrene som med en voksen – med ett unntak. Hvis anfallet er et resultat av høy feber, følg disse førstehjelpstrinnene i stedet for de tidligere:
- Gi barnet ditt ibuprofen eller acetaminophen etter at anfallet har gått over.
- Svamp av ham eller henne med lunkent vann. (Varmt vann er mer beroligende enn kaldt.)
- Plasser aldri barnet ditt i badekaret. Hvis barnet ditt får et nytt anfall, kan han eller hun drukne!
Disse tre tiltakene bør senke barnets temperatur uten å forårsake farlige bivirkninger. Ved å senke temperaturen reduserer du sjansene for et nytt anfall.
-
De fleste barn er små klovner av natur, men å lære å fortelle en god vits er en ferdighet de trenger hjelp til å mestre. Selv om de komiske kotelettene dine kanskje ikke konkurrerer med Will Ferrells, er det noen enkle vitser for barn du kan lære bar -
Når du forbereder deg på ankomsten til den lille, må du velge et babynavn sammen med alle de små babyklærne. Unisex babynavn — de som fungerer bra for en gutt eller jente — er et flott alternativ for foreldre som ikke ønsker å finne ut kjønn før fø -
Det er ganske sjokkerende å leve i denne nye virkeligheten som er koronaviruspandemien. Legg til å være en forelder til blandingen, og det kan få deg til å føle deg hektisk på neste nivå til tider. Det er da det er godt å huske at vi ikke er alene. V
