• Babyer
• Familiedannelse
• Barn
• Generelt foreldreskap
• Nyfødte
• Tenåringer
• Småbarn
• Graviditet

Anfall: Typer, symptomer og behandling

Anfall: Typer, symptomer og behandling

Et anfall eller en konvulsjon skjer plutselig. Det er sjelden noe varsel. Verken kan personen som skal få et anfall si: «Pass på! Her kommer et anfall!» Personen har ingen anelse om at et anfall står for døren – med mindre han eller hun har hatt dem tidligere. Symptomer kan være dramatiske og skrøbelige å se på (som vanligvis kalles et grand mal-anfall), eller de kan være så milde at de få sekundene med bevisstløshet går uten at noen blir klar over det (som kalles et absence- eller petit mal-anfall).

Anfall kommer i mange former

Det finnes mer enn 20 typer anfall, som skilles ved å bestemme hvor den elektriske signaleringen i hjernen mislyktes og hvor langt «hjernestormen» spredte seg. Hvis mislykket skjer i området av hjernen som styrer bevegelsen av et bestemt lem, vil bare det lemet ryke spasmodisk. Hvis mislykket skjer i området som styrer syn eller hørelse, kan en person lide av hallusinasjoner. Og hvis mislykket skjer i det limbiske systemet, som dekker det følelsesmessige området, kan en person bli hysterisk og angstfull. Disse enkelt-symptomatiske anfallene kalles «partielle» eller «fokale» anfall.

Vanligvis vet folk at de har anfall; det er en tilstand mange har måttet leve med siden fødselen. Disse personene bruker vanligvis Medic Alert-armbånd eller halskjeder for å advare andre om sin tilstand, og de bærer vanligvis passende antiepileptisk medisin (som Klonopin eller Dilantin). Disse personene vet hva de skal gjøre og hva de kan forvente. Det er ingen grunn til å ta en av dem til legevakt når han/hun lider et anfall.

Symptomene på et grand mal- eller partielt anfall kan inkludere følgende:

• Plutselig tap av bevissthet kombinert med fall til bakken
• Stiv kroppsholdning, etterfulgt av ukontrollerbare spasmer, rykninger eller tik
• Øyne rullet oppover
• Ansikt og leper blir blå
• Skumming ved munnen eller spytting
• Tap av blærekontroll eller tarmkontroll
• Bitt i tunge
• Midlertidig opphør i pustingen

Et anfall kan vare opptil 90 sekunder.

Hvorfor anfall?

Epilepsi

Epilepsi er en forstyrrelse i nervesystemet som starter med et utbrudd av unormal elektrisk aktivitet i hjernens baner. Denne mislykkelsen forårsaker en «glitch» i den normale hjernefunksjonen, som utvendes vises som en konvulsjon eller et anfall som gjentar seg om og om igjen over tid. Kjennetegnet ved epilepsi er den raske måten et anfall skjer på. Et flimmernde lys eller mangel på søvn kan utløse et anfall.

Det finnes mange grunner til at folk får konvulsjoner eller anfall. Epilepsi er den mest vanlige, men det er andre årsaker:

• Høy feber
• Hodeskade
• Alkoholavvenning
• Rusmiddelbruk eller avvenning
• Hjerntumorer
• Gift
• Elektrisk støt
• Overpusting
• Sjokk (fordi ikke nok oksygen sendes til hjernen)
• Hypotensjon (svært lavt blodtrykk)
• Hypoksie (redusert oksygen i artærene)
• Hypoglykemi (lavt blodsukker), spesielt hos diabetikere

Fare ved anfall

Som vi har påpekt, er anfall i seg selv ikke nødvendigvis farlige bortsett fra når de forekommer for første gang hos en ellers frisk person. Men på grunn av muligheten for at en underliggende medisinsk tilstand har forårsaket konvulsjonen, er det viktig å få personen til legevakten for hjelp så snart anfall har gått over.

Den andre faren ved anfall er rent miljømessig. En person kan få et anfall og falle på et hardt gulv, og skade hodet sitt. En person kan få et anfall mens han/hun svømmer, og vil være i fare for drukning. En person kan få en konvulsjon mens han/hun kjører, som medfører alvorlige bivirkninger. Og hvis et anfall varer lenger enn fem minutter, er det alltid mulighet for hjerte-, nyre- eller hjerneskade.

På grunn av de potensielle farene i disse situasjonene, bør folk være klar over hverandres medisinske historikk, spesielt på reiser for forretning eller fornøyelse. Medisinsk oppbevaring bør noteres, og alle bør vite hva de skal gjøre for førstehjelp hvis en person i gruppen får et anfall.

Vente på at anfallet går over: «IKKE-GJØR» av førstehjelp

Det er veldig lite du kan gjøre mens noen har et anfall, bortsett fra å flytte møbler ut av veien. Du kan løsne klærne på personen og prøve å hjelpe hen ned på gulvet når han/hun begynner å falle.

Likevel er det mange ting du IKKE skal gjøre når et anfall pågår. Disse «ikke-gjør» er kritiske.

IKKE…

• Forsøk å holde personen som har anfallet tilbake. Du kan forårsake at personen river muskler eller bryter en bein.
• Presse noe mellom tennene på personen. Dette kan resultere i knuste tenner – eller en knust finger – din.
• Kaste iskaldt vann på personen i håp om at det vil «riste» hen ut av det. Ikke vil vannspruting ha noen effekt, men det kan forårsake at personen kvalmer!

Etter fallet: Behandling når anfallet er over

Etter at offeret kommer ut av en konvulsjon, er det noen førstehjelpsteg å ta for å sikre komfort og sikkerhet:

1. Ring etter nødhjelp. Hvis mulig, prøv ikke å gå fra offerets side (i tilfelle det oppstår komplikasjoner).
2. Sjekk etter Medic Alert-armbånd eller halsmerker, hvis personen ikke er familiemedlem eller nær venn. Det er mulig at personen har epilepsi eller en annen tilstand som krever spesifikk medisinsk oppmerksomhet. Vær klar til å fortelle nødteamet når de ankommer.
3. Sjekk offerets pust. Hvis han/hun fortsatt ikke pusteger, eller pusteger med vanskeligheter, utfør munn-til-munn-resuskitasjon.
4. Når personen kommer ut av anfallet, ikke skrem ham/hen. Ikkję vis panikk eller still spørsmål. La ham/hen hvile. Etter et anfall kan en person være forvirret, veldig søvnig, eller til og med angripende og voldelig. Ikkję vær alarmert. Det er en normal del av «å komme ut» av et anfall.
5. Vend personens hode (eller hele kroppen) til siden for å forhindre kvaling hvis han/hun kaster opp.
6. Observér om det er brennmerker rundt offerets munn. Hvis det er, er det mulig at konvulsjonene skyldtes forgiftning.
7. Personen som led anfallet kan falle i dyp søvn på dette punktet. Han/hun kan snorke ganske høyt. Det er ganske vanlig og ingenting å være alarmert over.

Anfall hos barn

Selv om anfall hos barn er de mest fryktinngydende av alle, er de også relativt uvurderlige etter at konvulsjonene har gått over. I barndommen kan de første tegnene på epilepsi dukke opp. Videre kan høy feber eller alvorlige mage-tarm-forstyrrelser forårsake konvulsjoner. Anfall kan også bli en permanent eller midlertidig ettervirkning av revmatisk feber.

Likevel er det viktig å søke medisinsk hjelp umiddelbart hvis dette er det første anfallet du har sett. Det kan være et symptom på noe alvorlig, og medisin kan være nødvendig.

Hvis et barn har et anfall, skal du følge de samme førstehjelpsprosedyrer som med en voksen – med ett unntak. Hvis anfallet er resultat av høy feber, følg disse førstehjelpstegene i stedet for de tidligere:

1. Gi barnet ditt barn-ibuprofen eller paracetamol etter at anfallet har gått over.
2. Vask han/hen av med ljummet vann. (Varmt vann er mer beroligende enn kaldt.)
3. Legg aldri barnet ditt i badekar. Hvis barnet ditt får et nytt anfall, kan han/hun drukne!

Disse tre tiltakene bør senke feberen til barnet ditt uten å forårsake farlige bivirkninger. Ved å senke temperaturen, minsker du sjansen for et nytt anfall.