Barneomsorgsgapet ved slutten av sommeren

Barneomsorgsgapet ved slutten av sommeren

Et arbeidende foreldres mareritt
I de siste ukene av sommeren ringer telefonen hos Parents in a Pinch, et Massachusetts-basert barnepassbyrå som spesialiserer seg på å hjelpe foreldre i Boston og Baltimore med å finne barnepass. Byråets travleste tid på året er mellom slutten av sommerleiren og begynnelsen av neste skoleår.

"Helt helvete begynner å bryte løs," sier Barbara Marcus, administrerende direktør i Parents in a Pinch. "Mange foreldre har ikke flere feriedager og de trenger omsorg på heltid, men bare for en måned. Folk i den virkelige verden vil ha en jobb som kommer til å vare lenger enn det, så det er vanskelig for oss å finne leverandører."

Byrådirektør Davida Manon sier omsetning på arbeidsmarkedet også kan skape farer for arbeidende mødre og pappaer.

"Jeg har hørt fra foreldre som nylig har begynt i jobb og ikke har opparbeidet ferie ennå, og de er i panikk fordi de ikke har vært der lenge nok til å spørre arbeidsgiveren om fleksibilitet."

I tillegg er de høye kostnadene ved omsorg gjennom et byrå som Parents in a Pinch - $10 i timen for det første barnet, $1 for hvert ekstra barn, pluss en daglig byråavgift på $60 - nok til å hindre mange foreldre fra å hente telefon. Uten råd til utgiftene eller fri fra jobb på et tidspunkt hvor bedrifter ruster opp etter en treg sommer, føler mange foreldre seg tvunget til å forlate barn i substandard ordninger.

"Jeg tror folk ofte forlater barna sine med eldre barn, noen ganger eldre søsken, som kanskje eller kanskje ikke er villige til å gjøre det og bare drar små barn rundt med seg," observerer Arlyce Currie, programdirektør for Bananas, en barnepassressurs og henvisning. byrå nær San Francisco. "Barn blir også alene når de ikke burde."

Litt offentlig hjelp for foreldre
Mens amerikanske foreldre forventes å "gjøre det alene" i å lappe sammen barnepassordninger, nyter mødre og fedre i mange andre land gratis eller statlig subsidierte programmer for barn både i løpet av sommeren og skoleåret. Patty Siegel, administrerende direktør for California Child Care Resource and Referral Network, bemerker at Frankrike kjører et universelt sommerprogram for barn, og tilbyr kunst og sportsaktiviteter fire dager hver uke.

"Det er ingen følelse av offentlig ansvar for barnepass i dette landet, men i Frankrike er det akkurat motsatt," beklager Siegel. "Ja, de har høye skatter, men da jeg var på besøk i juni, hørte jeg ikke en eneste klage på skatter for å finansiere programmer til fordel for barn. Franskmennene er opptatt av å leve godt, gode klær og god mat, og den samme oppmerksomheten er utvidet til hvordan du oppdrar barn."

Fagforeninger, selskaper som gjør mer for foreldremedlemmer, ansatte
Selv om amerikanske foreldre bare kan drømme om subsidiene som er tilgjengelige i Frankrike, ser noen forkjempere for barnepass glimt av håp i horisonten. Innenfor både fagforeninger og selskaper snakkes det i økende grad om behovet for å gi et sikkerhetsnett for støtte til familier som sjonglerer med barn og karrierer.

"Jeg er oppmuntret," sier Siegel, og bemerker at både Hotel &Restaurant Workers Union i San Francisco og Sears Roebuck's divisjon i Los Angeles ser nærmere på ytelser til barnepass og hvordan de kan gi dem.

Ifølge Siegel gjennomfører Sears et pilotprosjekt i Los Angeles-området for å vurdere sine ansattes behov for sikkerhetskopiering, og gir både byråhenvisninger og faktiske subsidier. Prosjektet reflekterer mer enn bare bedriftens velvilje; som mange store arbeidsgivere, sliter Sears med å opprettholde en pålitelig, moderat kvalifisert arbeidsstyrke, og håper barnepass vil tillate flere arbeidere å forbli i jobben.

Men selv med subsidier for å hjelpe foreldre med å betale for omsorg, er det fortsatt en alvorlig utfordring å finne leverandører fordi lønnsskalaene forblir lave. Foreldre i en klemme bruker bonuser, gavekort og priser for å holde omsorgspersoner på jobb. De megler også barnepassordninger, og oppmuntrer foreldre til å samle sine økonomiske ressurser for å ansette en enkelt leverandør som kan drive en "minileir" for en liten gruppe barn. Arrangementene er likevel ofte i beste fall lappeteppe. I en tid da mange foreldre innkasserer skatterefusjon, virker det lite som tyder på at den føderale regjeringen vil slutte seg til arbeidskraft og industri for å søke etter løsninger på det mange nå kaller en krise i barneomsorgsfeltet. «Jeg husker helt tilbake til 1971, da daværende president Richard Nixon la ned veto mot et lovforslag om et nasjonalt barnepass,» minnes Patty Siegel. "Så her er vi, mange år senere, uten noe reelt system på plass. Folk sier det er kake i himmelen. Jeg sier det er på tide at vi gjør noe sånt for barna."